Posts Tagged ‘Naturformidling’

Foto: Kanal Hjørring

 

Jeg vil gjerne bidra med noe av det som jeg kan til lokalsamfunnet i Mosbjerg i Vendsyssel, hvor jeg  har et hus.

Mitt bidrag i år har vært en astronomidag på Vendsyssel Historiske Museum sin avdeling i Mosbjerg, hvor jeg var med til en astronomidag med aktiviteter og stjernetelt (mobilt planetarium).

Dagen etter satte vi opp planetariet på Vendsyssel Friskole, hvor alle elever på skolen i løpet av 2 dager fikk sett og hørt om den mobile stjernehimmelen. De minste elevene lagde sugerørsraketter og de større elevene lagde stjernekart, begge aktiviteter har jeg kjennskap til gjennom min jobb på vitensenter.

Det var noen gode dager – kjekt å lære noen flere folk å kjenne i Mosbjerg.

Kanal Hjørring kom forbi og fikk intervju.

Microbirding/micro birding er en måte å se på fugle. Man begrenser seg til et mindre område – det kan være en kommune, en matrikell eller en skog, hvor man undersøker og følger fuglelivet.

Hør en dansk podcast om hverdagsnaturens microbirding. Her får man god tips til hvordan man kan starte med å bli oppmerksom på sin nærnatur og hvordan komme i gang med å se på fugler, hvis man ikke kan det fra før.

Et annet ord for hverdagsnatur er nærnatur.

Micro birding er utbredt i Sverige

Tidligere var vitenskabsbøker mer filosofiske enn de får lov til i dag. Nedstående sitat er fra innledningen i boka ” Sol- eller Planetsystemet” av J.C. Tuxen 1862.

“Astronomien er Læren om Stjernerne, om de utallige Kloder, store og smaa, som ere spredte gjennem det uendelige Rum og danne den Verden, hvis Omfang vi ikke engang formaae at maale med vore tanker.”

Jeg syns det er nydeligt!

Earthcaching er en fantastisk ting !

Eartchcaching er en fantastisk ting fordi det gir muligheten for å lage en lærerik, interaktiv og virtuell lokalitet ute! Det gir igjen uante muligheter for formell og uformel undervisning i geofag, men rummer også andre fagdisipliner som for eksempel biologi.

Hva er earthcacing egentlig?

Earthcaching er geocaching, men på på et “høyere” undervisningsnivå – Under besøket på lokaliteten skal de besøkende gjøre oppgaver, som de etterfølgende kan sende inn til utvikleren av lokaliteten. Det skal heller ikke være en boks eller skilt i forbindelse med Earthcaching – lokaliteten er helt “virtuell” – bare koordinater. Dette gjøre at muligehtene for utvikling av geocachelokaliteter kan la seg gjøre plasser hvor det ikke er ønsket å ha fysiske markeringer i terrenget.

Hvem lager Earthcache lokaliteter?

Det kan alle i prinsippet gjøre, men hvis de skal koples til det etablerte Earthcache nettverket må de oppfylle bestemte kriterier. Jeg har forsøkt å oversette reglene til norsk. Hvis du har noe å kommentere på oversettelsen – så er jeg veldig interesseret!

Vær varsom når du utvikler en Earthcache lokalitet – en ting som nemlig er viktig ved Earthcache lokaliteter - er at de skal etterlades som før besøket, derfor er det også viktig å velge lokaliteter som tåler et større besøkstrykk enn nåværende – hvis earthcache lokaliteten skulle gå hen og bli en suksess.

 Finne Earthcache lokaliteter

Da kan du gå inn på  earthcache.org, klikk på EarthCache Sites for Teachers i venstre meny, velg å vise 200 lokaliteter om gangen. Da vil Danmark være på side 6, Island på side 11, Norge på side 13 og Sverige på side 15. Langt de fleste av lokalitetene er fra USA, men det er også mange fra Canada, Tyskalnd og UK.

God fornøyelse!

Darwins år 2009

Det er Darwinåret i år. Det å markere Darwin og hans teorier er fantastisk. Jeg tror ikke at det finnes en annen vitenskapelig teori som skaper så mye debat rundt omkring. Søk på evolusjon på nettet og du vil se polariseringen med en gang.

Geologisk vitenskaps formidling

At geologi blir formidlet ut til allmenheten syns jeg er framragende – men er alle formidlingsmetoder like brilliante? Hugg en hæl og klipp en tå. Når man skal formidle må du alltid forenkle, men den gode formidlingskunsten er å ikke forvrenge/fordreie.

“The Missing link”

“The Missing Link” er et apefossil fra Messel i Tyskland som i disse dagene blir formidlet  i mediene. Se artikkel fra Forskning.no. Frontfiguren er Jørn Hurum fra Naturhistorisk Museum i Oslo. Opplegget er nøye tilrettelagt og gir mange overskrifter: Aftenposten, Dagbladet, Politiken og Forskning.no – og kritiske reaksjoner. En av de mer interessante reaksjoner er en kronikk i Aftenposten av Mads Dahl Gjefsen.

Og flere kritiske røster kommer til f.eks. i Aftenposten

Lav – interessant eller kjedelig?

Lav er ofte noe som de fleste mennesker – inklusiv folk som liker å ferdes i naturen – enten overser eller syns er uinteressant. Grunnen til dette er at de spennende historierne er gjemt og lite kjent – i all fall etter min mening. En annen grunn er at lav er vanskelig å bestemme til artsnivå. Men det kan gå bra likevel! Og være spennende!

Tilgjengelighet: Hele året

For de som er botanikk eller naturinteressert er det enn annen fordel med lav – lav er tilgjengelig hele året. De flyr ikke bort, gjemmer seg eller visner bort om vinteren, men de kan selvfølgelig være dekket med snø…

Denne tilgjengeligheten av lav året rundt har vært viktig før i tiden. Da det var om vinteren og tidlig vår sulten herget – da begrepet vårknipa overskygget tilværelsen for de mennesker som levde da.

De gode historierne om lav

For å få tak i de gode historierne om lav må først vi ut! Ta gjerne med kamera, ta bilder og gå tett på. Legg merke til mangfoldet – visste du at det var så mange forskjellige lav?

Hvis det er godt vær kan du ta med en god bestemmelsesbok om lav, men ellers kan du gjerne ta bildene med hjem for å bla i boka i fred og ro – og kanskje varme?

En god bok til bestemmelse av lav er “Norsk lavflora” skrevet av Håkon Holien og Tor Tønsberg.

Navnet som inngangport

Når laven er bestemt er navnet viktig. Men navnet er ikke interessant i seg selv men inngangsport til de gode natur- og kulturhistorier. Det latinske navnet gir tilgang på internasjonal informasjon og nasjonale navn gir mulighet for å få historier fra flere lande f.eks. mht bruk og anvendelse.

Dernest kommer vi til historiene…

  • Har laven vært brukt til noe før i tiden?
  • Blir den brukt i dag?
  • Er dens levevis spennende?

Disse informasjoner afhenger selvfølgelig av hvilken art man undersøker. Jeg skal komme tilbake til noen av de gode historiene om lav

Før i tiden

Før foregikk naturformidling av geologi på geologiske museer, i skolesystemet eller folk hadde det som en hobby (stein- og mineralsamling).

Nå blir det mer og mer vanlig at få folk med ut for å se “geologien” i virkeligheten. Og dette er SÅ viktigt! For geologi må oppleves. Ut på tur!

Å oppdage geologien omkring deg

Det er så stor forskjell på å lese om et geologisk fenomen og så “oppdage” det. Følselsen av oppdagelse er viktig. Jeg husker første gang jeg så Andøys fjell: Dette var ikke norske fjell som vanlig – de var som spisse haitenner! Her hadde ingen is vært på lang tid.

Jeg tok hjem og fant ut at det var korrekt – det hadde ikke vært isdekke på Andøy under siste istid – den eneste plassen i Norge! Dette var MIN oppdagelse – også selvom det var oppdaget fra før…

Steinenes historie

Å kunne fortelle historien om en steins dannaelse uten å vite hva steinens navn. Alle stein har et navn, men problemet er at ofte må de bestemmes ved hjelp av tynnslip, hvilket man aldri har med på tur.

Tynnslip er en bit av steinen som er limt på et stykke glass, så er det blitt slipt veldig, veldig tynt. Så tynt at det kan bli gjennomlyst. Ved hjelp av polarisasjonsfiltre kan mineralene i steinen bestemmes og ut fra mineralsammensetningen kan steinen få et navn.

Men steins dannelseshistorie kan alltid fortelles i en enkel utgave ut i fra de 3 steingruppene:

  • Metamorfe bergarter – Omdannelsesbergarter
  • Magmatiske bergarter
  • Sedimentære bergarter

Så kan du se hvilken slags stein du har – så kan du fortelle dens historie!

150 år siden

I år er det 150 år siden Darwins evolusjonsteori ble født. Darwins teori er en teori som har stor betydning i vitenskapen – ikke minst innen biologi og geologi. En gammel og modern teori på samme tid.

Darwin og evolusjonsteorien i mediene

På grunn av feiringen vil det være mye mer i medierne om Darwins teori.

Tungsand – en spennende eksperiment

Noen plasser kan du finne svart sand på stranden. Ofte er den så svart at mange tror at det er forurensing, men det er det ikke. Denne sanden er noe helt spesielt…

Tungsand består av sandkorn som har samme størrelse som den vanlige hvite sanden (kvartssand).Den hvite sanden består av kvarts (SiO2). Kvarts finner vi også i stein som flint (men da er det mikrokrystalinsk), i bergkrystall, i ametyst og røkkvarts (farget kvarts), samt i kvarsitt (bergart som bare består av kvarts). ungsand består av mørke mineraler som har en høyere vektfylle enn kvarts. Dette gjør at de oppfører seg anderledes en den hvite kvartsanden når bølgenes energi flytter rundt på sanden.Tungsanden avleires raskere enn kvartssand, f.eks.ned i bunden av bølgeribber.

Noen av mineralene i tungsanden har også andre egenskaper. Noen av dem, f.eks. magnetitt har magnetiske egenskaper. Så neste gang du ser svart sand på en strand fyller du posen som du hadde matpakken i med litt svart tungsand!
Når du kommer hjem la du posen stå åpen noen dager så sanden kan tørke. Når sanden er tør kan du begynne å eksperimentere: Lag en boks av papir og tape. Få tak i en magnet, gjerne en kjøleskapsmagnet. Pak eventuelt magneten inn i litt sølvfolie, så vil den ikke bli ødelagt av sand som sitter på den permanent (eller kjøleskapet når du er ferdig med å eksperimentere).
Nå plasere du magneten under papiret og har tungsanden opp i papirboksen. Kan du få noe av sanden til å flytte seg på “mystisk” vis?

Tungsand har noen plasser i verden stor økonomisk betydning fordi den finnes i så store mengder at den kan utnyttes som gruveindustri. Dette skjer i Australia.

Et link til et undervisningsopplegg med tungsand fra Naturhistorisk museum i Århus i Danmark:http://www.naturhistoriskmuseum.dk/skoletj/skoler/oceanodyssey/7-9/2007-7.pdf

Formidling av natur – men hvorfor kan folk ikke bare selv gå ut i naturen? Det kan alle selvfølgelig gjøre, men naturformidling handler om å lære å se, høre og forstå det du kan oppleve i naturen. Vi ferdes veldig forskjellig i naturen – noen går med nesen nede i bakken, andre med nesen opp, mens andre ser nesten ingenting fordi de snakker hele tiden.Men vi er forskjellige mennesker og ferdes derfor på forskjellige måter i skog, strand og mark. Og sådan skal det forsette med å være! Men vi kan lære av hverandre – og det er her naturformidling kommer inn i bildet.

Dette er en blogg om naturformidling - formidling av natur og naturfag - herunder planter, dyr, naturfotografering, geologi, GIS, GPS, vær, kulturhistorie og menneskets opplevelse av og plass i naturen, samt eksperimenter innen realfag.
Om Hanne Madsen
Jeg er utdannet geolog og jobber som museumslektor. Jeg bor i Norge, men er dansk. På fritiden har jeg firmaet "Naturformidling Hanne Madsen". Her gjennom tilbyr jeg salg av naturfoto, ulike kurs, foredrag, artikler om natur samt guidet turer i både Norge og Danmark. Kontakt: hanne.madsen(at) naturformidling.com
Kalender
December 2017
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
Slideshow