Posts Tagged ‘Fotomanipulasjon’
I morgen fejre Verden (les: USA) at mennesket (les: mannen) var på månen i 1969. De fleste nettaviser omtaler det. Flere nettaviser forteller at NASA har mistet sine originale videoer og Aftenposten forteller at russerne fortsatt er misundelige på amerikanerne… I den samme artikelen bruker de et berømt foto:



Mannen på månen - eller?
Det er nok det mest brukte foto i beskrivelsen av månelandingen- og derfor er det så viktigt med hensyn til troverdighet – og spesielt er det at Aftenposten bruker det akkurat i denne artikkelen, det syns jeg er spennende! Dette fotoet er nemlig ganske spennende i diskusjonen om amerikanene virkelig var på månen eller at det var et milliarddollar stort PR-stunt. Jeg vet at månelandingen var veldig politisk motivert, Kennedy sa i 1962 (tror jeg det var) at innen dette årtiet var ute ville frihetens banner veje på månen! Månelandingen ble gjennomført uten noen problemer i sommeren 1969… Her 40 år etter faller det fortsatt ting av de fartøyer som blir sendt opp – altså fulle av feil og problemer… og de skal ikke engang så langt op.
Jeg er ikke til de store konspirasjonsteoriene – faktisk syns jeg at mange amerikanske konspirasjonsfolk i USA overdriver – de og! Men det er noen ubesvarte spørsmål som jeg syns det aldri er blitt gitt ordentlige svar på:
- Tilbake til fotoet som var i Dagbladet i dag – hvorfor er pinnen til flagget ikke satt ned i bakken, men svever et stykke over? Hvorfor er det tydelige skygger fra landingsfartøyet og astronauten mot høyre, mens skyggen til flagget vender mot venstre – har månen en sol mer enn vi har på jorden? Eller er det noen som har fusket med dette fotoet?
- Det fortelles at de tok over 10.000 foto med Hasselbladkameraene deres, det er mange foto med manuelle kameraer på så kort tid – gjorde de ikke annet enn å ta bilder mens de var der? Er det fysisk muligt selv uten astronautdrakter å ta så mange foto på så kort tid?
- Man ønsker i fremtiden at bruke månen som mellomstasjon til reiser til Mars, men de største forhindringer er månestøvet (finkornet, ikke avrundet fine partikler som trenger inn overalt) og strålingen fra verdensrommet. Hvorfor var månestøv og stråling ikke noe problem i 1969? De som vil overbevise meg sier at det er fordi teknikken var så primitiv dengang i forhold til i dag – vil det si at vi ikke ville kunne løse støv- og strålingsproblemer etter 40 års mer forskning?
- Og det siste spørsmålet – hvorfor har mannen ikke vært på månen siden begynnelsen av 1970-årene?
Nei, jeg lurer bare jeg…
Saken i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/nyheter/2009/01/02/560471.html
Diskusjon på foto.no: http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=384360#t384381
Etiske diskusjoner er alltid spennende fordi det ikke er fasit.
Etiske diskusjoner er alltid spennende fordi det ikke er fasit, men også fordi du som person er nødt til å ta stilling – eller i all fall prøve på det.
Som jeg ser det er det to nivåer i diskusjonen om åtefotografering:
- Den fotografisk-etiske delen: Hvor går grensen mellom “manipulerte” bilder og “riktige” naturfoto?
- Den human-etiske delen: Hvilke slags åte går greit å tiltrekke seg dyr med?
Den fotografisk-etiske delen: Når jeg tar bilder av planter vil jeg prøve på å få en så rolig bakgrunn som mulig og få et godt bilde av planten på samme tid. Den rolige bakgrunnen vil da gi en større konsentrasjon om den ”historien” jeg gjerne vil fortelle med bildet – nemlig planten. Da vil jeg flytte kameraet rundt, men jeg ville også kunne plukke tørre gule gresstrå i bakgrunnen som ellers ville forstyrrer.
Å flytte kameraet rundt er vel definitivt ikke fotomanipulasjon – det er fotografering – men fjernelse av gresstråene da?
Hvor går grensen mellom det å ta et foto og fotomanupulasjonen? Et bilde vil vel alltid bare være et utvalg av verden?
Personlig kunne jeg godt tenke meg å smøre noe “godt for sommerfugler” på en trestamme eller plante flere sommerfuglebusker for å lokke til sommerfugler. Men om det er naturfoto hvis jeg fotografer dem? Det er jeg usikker på…
Foreningen Biofoto sine retningslinjer for åtefotografering: http://www.biofoto.no/news.asp?id=230
Wikipedia om fotomanipulasjon: http://no.wikipedia.org/wiki/Fotomanipulasjon
Den humanetiske delen:
Hva er forskjellen på å legge ut som åte:
• En hjort
• En gris
• En fisk
• Sukkerblanding
• Fuglefrø
Her spiller inn vår forhold til åtet og formålet med åtet.
For de fleste mennesker er det en ganske stor forskjell på fuglefrø og et dødt dyr.
La oss ta fuglefrø på fôrbrettet. Jeg kjenner ingen som syns det er etisk uforsvarlig å legge ut fuglefrø med det formålet å gi fuglene mat om vinteren, men naturfotografisk er står fôrbrett-bilder ikke i høy kurs hos naturfotografer. Hvorfor ikke? Fordi situasjonen er iscenesatt og er kraftig menneskepåvirket.
Hva er forskjellen på fôrbrett- og kadaver-åter? Rovfuglenes dramatikk – tror jeg – og menneskers forhold til dyret (hjorten).
Samt med muligheten af salg av bildene og deres dramatikk?
Løsningen kan være ærlighet og metadata
Løsningen kan være ærlighet og metadata – og derfor ikke helt 100 % gjennomførlig, men kan langt på vei praktiseres.
Fra den digitale kartverden: Kartobjektenes kvalitet i en kartfil avhenger av at det følger med metadata – dvs. data om dataene. Et enkelt eksempel er dato. Kartobjektenes kvalitet avhenger av datoen. Det er stor forskjell på registerte bygninger i kommunen X i 1965 og i 2008. Jo flere metadata – jo større kvalitet.
Det samme kan brukes på naturfoto. Jo mer du vet om bildet – jo høyere kvalitet. Men her der det lite eller ingen tradisjon for metadata utenom de rent tekniske exif-data. Især seriøse naturfotografer (på alle nivåer) bør opplyse hvordan de har tatt deres bilder hvis de videreformidles. Evt. kan fotoforeninger gi retningslinjer for hvilke metadata som bør følge med et bilde for deres medlemmer – det ville være en start.
Ærligheten beskriver seg selv – overalt hvor det er konkurranse og prestisje lider ærligheten tap. I fotografenes verden er det mye av dette – miljøet bidrar selv til det med en uendelig rekke av konkurranser og prestisje i form av å vinne dem.
En ting jeg ikke har sett på diskusjonene i den aktuelle saken er fotografens ønske om å være anonym. Hvorfor vil han være det? Hvorfor kan han ikke stå frem med navn? Fordi han vil miste prestisje og bli betraktet som uærlig? Jeg lurer bare…