Archive for February, 2009

Grudevannet er en innsjø beliggende i Klepp kommune. Det er et rikt fugleliv og er knyttet til en av Norges beste lakseelver – Figgjoelva. I turguden sto det er Grudevannet var pittoresk – et begrep som er sjelden brukt i dag – men det betyr altså malerisk.

Dette var inspirasjon til at prøve ut HDR-teknikken på et av bildene jeg tok på turen. Dette er et bilde som er prosessert ut fra et RAW-bilde ved hjelp av programmet PhotoMatixPro3.

HDR-bildet

Det kan ses i større format på www.naturfotografering.dk

Grudevannet

Originalbildet

Det kan også ses i større format på www.naturfotografering.dk
Dette er ikke bildebehandlet.

Grudevannet original

Før i tiden

Før foregikk naturformidling av geologi på geologiske museer, i skolesystemet eller folk hadde det som en hobby (stein- og mineralsamling).

Nå blir det mer og mer vanlig at få folk med ut for å se “geologien” i virkeligheten. Og dette er SÅ viktigt! For geologi må oppleves. Ut på tur!

Å oppdage geologien omkring deg

Det er så stor forskjell på å lese om et geologisk fenomen og så “oppdage” det. Følselsen av oppdagelse er viktig. Jeg husker første gang jeg så Andøys fjell: Dette var ikke norske fjell som vanlig – de var som spisse haitenner! Her hadde ingen is vært på lang tid.

Jeg tok hjem og fant ut at det var korrekt – det hadde ikke vært isdekke på Andøy under siste istid – den eneste plassen i Norge! Dette var MIN oppdagelse – også selvom det var oppdaget fra før…

Steinenes historie

Å kunne fortelle historien om en steins dannaelse uten å vite hva steinens navn. Alle stein har et navn, men problemet er at ofte må de bestemmes ved hjelp av tynnslip, hvilket man aldri har med på tur.

Tynnslip er en bit av steinen som er limt på et stykke glass, så er det blitt slipt veldig, veldig tynt. Så tynt at det kan bli gjennomlyst. Ved hjelp av polarisasjonsfiltre kan mineralene i steinen bestemmes og ut fra mineralsammensetningen kan steinen få et navn.

Men steins dannelseshistorie kan alltid fortelles i en enkel utgave ut i fra de 3 steingruppene:

  • Metamorfe bergarter – Omdannelsesbergarter
  • Magmatiske bergarter
  • Sedimentære bergarter

Så kan du se hvilken slags stein du har – så kan du fortelle dens historie!

150 år siden

I år er det 150 år siden Darwins evolusjonsteori ble født. Darwins teori er en teori som har stor betydning i vitenskapen – ikke minst innen biologi og geologi. En gammel og modern teori på samme tid.

Darwin og evolusjonsteorien i mediene

På grunn av feiringen vil det være mye mer i medierne om Darwins teori.

Så ble jeg ferdig med å flytte alle mine poster fra de tidligere sidene mine. Det ble ikke helt i kronologisk rekkefølge – men det går det :-)

Snarlig udbrudd
Alt tyder på at vulkanen Redoubt snart går i utbrudd. Befolkning i den nærliggende byen Anchorage og geologer følger oppmerksomt med på hva som skjer.

Norske aviser følger også med:
Aftenposten 1. februar 09 med video
Aftenposten 30. januar 09

Du kan følge med på Redoubt vulkanen på et webkamera ved vulkanen.
Bildet under er et godt værs-bilde av Redoubt fra samme kilde.

Tværfaglig samarbeid
Geologer og metereologer samarbeider for å forutsi hvordan spredningen av vulkansk aske vil være.
Den 29. januar 09 ser forholdene ved et eventuelt udbrudd ut som nedstående. Askeskyen blir styrk av de aktuelle værforholdene – spesielt er vindstyrke og vindretning viktig. På bildet ser man at værforholdene den 29. januar ville ha stor betydning for en eventuell askesky over byen Anchorage.
Kilde



Vulkaner
På Edvard Munch sitt berømte bilde “Skriket” er det en fantastisk farget himmel som bakgrunn. Etter et vulkanutbrudd i Indonesien fra vulkanen Krak
atau i august 1883 var der gjennom flere år noen fantastiske solnedganger rundt om i hele verden på grunn av all det vulkanske støvet i atmosfæren. Det er blant annet med disse solnedganger som Munch beskriver angsten.

Vulkanen Redoubt

Siste gang Redoubt var i utbrudd var i 1989-1990. Da forstyrret askeskyen flytrafikken så langt borte som i Texas. Jo høyere opp i atmosfæren askeskyene kommer jo lengre sprer de seg.

Kilde til foto under.


På bildet under kan man se at det kommer en strøm av sølevann ut av siden på vulkanen.

Fotografiet er tatt av Hearther Bleick, AVO/USGS den 26. januar 09.

Kilde

HDR bilder (High Dynamic Range) er foto som er tatt sammen er satt sammen etter på. Teknikken gir et spesielt bilde som spesielt til landskapsbilder gjør at de blir mye mer dramatiske… Det er så spørsmålet om man liker det…

Teknikken krever:

  • Sett kameraet på BKT (Dette kan jeg både på mitt Nikon Coolpix P5000 og mitt Olympus E-520)
  • Bruk stativ eller støtt kameraet mot noe bildeutsnittet blir helt like
  • Bruk helst Konstant-knappen

Her er tatt 3 bilder av sanddynene fra Orrestranden i dag
- et landskap som ikke er så lett å fotografere..

Bilde 1 (-1 ev):
Bilde 2 (0 ev):
Bilde 3 (+1 ev):

Og det ferdige HDR-bildet:


Jeg bruker programmet Photomatix til fremstilling av HDR-bildet. Jeg er ennå en ren novise på innstillingene…

Geo-journalistikk er kritisk journalistikk. Geo-journalistikk handler om at vi bare har en jord og at den teknologiske utvikling gjør at vi lett kan ”se og høre” over landegrenser.

Google Map og Google Earth har en viktig rolle i dette fordi det er lett å visualisere ulike begivenheter på kart, er gratis og lett tilgjengelig.

Eksempler fra de seneste årene: Avbrenning av biler og skoler i Danmark pga. Muhammed-tegningene, skogsbrenner i Australia og California, samt krig for eksempel Gaza konflikten årsskiftet 08/09,

Definisjon: “Geografisk bestemt digital kulturformidling

Kilde: http://www.geojournalistik.dk/2008/12/11/geografisk-bestemt-digital-kulturformidling/

Engelske søkeord:
Geojournalism, geo-broadcasting, Geo-journalism, geotagging, geotracking

Danske søkeord:
Geo Journalistik, avisGIS

Norske søkeord:
Geojournalistikk, Geo-journalistikk

Dansk podcast om bruk av geo jounalistikk:
http://www.kommunikationscast.com/2008/11/30/kcast-88-geojournalistik-2/


Jeg var på kveldstur med hunden i går ved Frøylandsvannet. Er som alltid på fotojakt etter mønstre i naturen. Vind og bølger har vært harde ved vinterstandene til takrørene – og isen hadde fanget dem i et flott mønster…
Apropos takrør (Phragmites australis) – så er det mangel på takrør i Danmark – til taktekking – pga. at leveransene er blitt både dyrere og av dårligere kvalitet fra Polen. De dansk taktekkerne vil prøve ut forsøk med selv å dyrke elefantgress som erstatningsmateriale.
Les artikkel fra “Ingeniøren”.
Mer om elefantgress på Wikipedia

I et forsøk på å lære mer om det å ta bedre foto har jeg funnet denne hjemmesiden om komposisjon i foto: http://photoinf.com/General/KODAK/guidelines_for_better_photographic_composition.html
Siden er på engelsk. Den kan anbefales!

Saken i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/nyheter/2009/01/02/560471.html
Diskusjon på foto.no: http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=384360#t384381

Etiske diskusjoner er alltid spennende fordi det ikke er fasit.
Etiske diskusjoner er alltid spennende fordi det ikke er fasit, men også fordi du som person er nødt til å ta stilling – eller i all fall prøve på det.

Som jeg ser det er det to nivåer i diskusjonen om åtefotografering:
- Den fotografisk-etiske delen: Hvor går grensen mellom “manipulerte” bilder og “riktige” naturfoto?
- Den human-etiske delen: Hvilke slags åte går greit å tiltrekke seg dyr med?

Den fotografisk-etiske delen: Når jeg tar bilder av planter vil jeg prøve på å få en så rolig bakgrunn som mulig og få et godt bilde av planten på samme tid. Den rolige bakgrunnen vil da gi en større konsentrasjon om den ”historien” jeg gjerne vil fortelle med bildet – nemlig planten. Da vil jeg flytte kameraet rundt, men jeg ville også kunne plukke tørre gule gresstrå i bakgrunnen som ellers ville forstyrrer.
Å flytte kameraet rundt er vel definitivt ikke fotomanipulasjon – det er fotografering – men fjernelse av gresstråene da?
Hvor går grensen mellom det å ta et foto og fotomanupulasjonen? Et bilde vil vel alltid bare være et utvalg av verden?

Personlig kunne jeg godt tenke meg å smøre noe “godt for sommerfugler” på en trestamme eller plante flere sommerfuglebusker for å lokke til sommerfugler. Men om det er naturfoto hvis jeg fotografer dem? Det er jeg usikker på…

Foreningen Biofoto sine retningslinjer for åtefotografering: http://www.biofoto.no/news.asp?id=230
Wikipedia om fotomanipulasjon: http://no.wikipedia.org/wiki/Fotomanipulasjon

Den humanetiske delen:
Hva er forskjellen på å legge ut som åte:
• En hjort
• En gris
• En fisk
• Sukkerblanding
• Fuglefrø

Her spiller inn vår forhold til åtet og formålet med åtet.
For de fleste mennesker er det en ganske stor forskjell på fuglefrø og et dødt dyr.

La oss ta fuglefrø på fôrbrettet. Jeg kjenner ingen som syns det er etisk uforsvarlig å legge ut fuglefrø med det formålet å gi fuglene mat om vinteren, men naturfotografisk er står fôrbrett-bilder ikke i høy kurs hos naturfotografer. Hvorfor ikke? Fordi situasjonen er iscenesatt og er kraftig menneskepåvirket.
Hva er forskjellen på fôrbrett- og kadaver-åter? Rovfuglenes dramatikk – tror jeg – og menneskers forhold til dyret (hjorten).
Samt med muligheten af salg av bildene og deres dramatikk?

Løsningen kan være ærlighet og metadata
Løsningen kan være ærlighet og metadata – og derfor ikke helt 100 % gjennomførlig, men kan langt på vei praktiseres.

Fra den digitale kartverden: Kartobjektenes kvalitet i en kartfil avhenger av at det følger med metadata – dvs. data om dataene. Et enkelt eksempel er dato. Kartobjektenes kvalitet avhenger av datoen. Det er stor forskjell på registerte bygninger i kommunen X i 1965 og i 2008. Jo flere metadata – jo større kvalitet.
Det samme kan brukes på naturfoto. Jo mer du vet om bildet – jo høyere kvalitet. Men her der det lite eller ingen tradisjon for metadata utenom de rent tekniske exif-data. Især seriøse naturfotografer (på alle nivåer) bør opplyse hvordan de har tatt deres bilder hvis de videreformidles. Evt. kan fotoforeninger gi retningslinjer for hvilke metadata som bør følge med et bilde for deres medlemmer – det ville være en start.

Ærligheten beskriver seg selv – overalt hvor det er konkurranse og prestisje lider ærligheten tap. I fotografenes verden er det mye av dette – miljøet bidrar selv til det med en uendelig rekke av konkurranser og prestisje i form av å vinne dem.

En ting jeg ikke har sett på diskusjonene i den aktuelle saken er fotografens ønske om å være anonym. Hvorfor vil han være det? Hvorfor kan han ikke stå frem med navn? Fordi han vil miste prestisje og bli betraktet som uærlig? Jeg lurer bare…

Dette er en blogg om naturformidling - formidling av natur og naturfag - herunder planter, dyr, naturfotografering, geologi, GIS, GPS, vær, kulturhistorie og menneskets opplevelse av og plass i naturen, samt eksperimenter innen realfag.
Om Hanne Madsen
Jeg er utdannet geolog og jobber som museumslektor. Jeg bor i Norge, men er dansk. På fritiden har jeg firmaet "Naturformidling Hanne Madsen". Her gjennom tilbyr jeg salg av naturfoto, ulike kurs, foredrag, artikler om natur samt guidet turer i både Norge og Danmark. Kontakt: hanne.madsen(at) naturformidling.com
Kalender
February 2009
M T W T F S S
    Mar »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
232425262728  
Slideshow