Archive for the ‘Biologi’ Category

Jeg er skuffet… Skuffet over det, som jeg oppfatter som liberalistisk tankegang – at det gjennomsyrer vårt samfunn. Jeg er lei av at – kan vi kalle det “sportsånd” eller “konkurranseånd” – sprer seg i alle retninger i vårt samfunn uten at det blir sagt stopp.

Jeg syns at det er mange eksempler på at vi går feil vei. Jeg skal komme med noen påstander ut i fra det som er i min interesseverden.

Den siste nye eksempel på denne forfeilede jakt på prestisje er naturfotografen Terje Hellesø, som er gått den veien som dopingmisbrukere i sporten har gått i årevis. Nemlig gjennom juksing for å være på topp. Noe som ikke bare går ut over ham selv. Det setter troverdigheten på spill til alle naturfotografer. Og han er ikke det eneste eksempel – andre naturfotografer er tatt på fersken før ham. I 2009 ble f.eks. den spanske naturfotografen Jose Luis Rodriguez tatt for fotomanipulering i villedende grad.

Og hva får så æret og beundret naturfotografer ut av å jukse. Berømmelse og vinnere i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale fotokonkurranser? Om å være den beste naturfotografen?

Min påstand er at konkurranse om å være best skaper kultur for juksing. Der hvor mennesker blir fremhevet som særlige gode. Dette skjer i forskning – jevnfør saken i Danmark om Milena Penkowa.

Og i forskningens verden er dette ikke enkelttilfeller, men en kultur – en konkurranseutsatt kultur – basert på den liberalistiske tanke at konkurranse gir kvalitet. Dette en side av hverdagen i skoler og innen forskning. Kanskje det er direkte motsatt? Kanskje konkurranse gir juks, og at samarbeid gir kvalitet og kontroll med både hverandre og resultatene?

Selv i grunnskolen er dette utpreget – hva er ellers ukentlige tester i barneskolen og skolerangering etter resultater fra de nasjonale prøvene ellers? Kvalitet er ikke alltid kvantitet. Og konkurranser/nasjonale prøver, dokumentasjonen av dem og forberedelserne dertil tar verdifull læringstid.

De senere årene har næringslivet og myndigheter/statsstøttet organisasjoner gått sterkt inn for å øke rekrutteringen til naturfagene via forskjellige initiativer. Der i blant ved flere konkurranser. Men blir man glad og interessert i naturfag når man har tapt i Energikampen på TV?  (Mange andre naturfaglige konkurranser kunne nevnes her).
Mitt svar er et stort rungende NEI. Naturfagene blir man glad i ved gode opplevelser, fordypelse, mestringsfølelse og samarbeid.

Survival of the fittest”  eller “Den sterkeste overlever” blir ofte trukket frem som et biologisk/evolusjonistisk argument for den frie konkurranse, men de fleste overser at symbiosen (les: samarbeid) er en like så stor biologisk/evolusjonistisk suksess. Tenk på lav, som er to organismer, som sammen kan leve av sollys og regnvann på en steins overflate.

I sporten er det bare én som vinner og resten er ikke gode nok.

Jeg kunne ønske meg et samfunn, hvor målet er at mange er flinke og at de flinke samarbeider. Hvor man løfter i flokk.

Og hvor et foto av en marihøne kan være bra…

Microbirding/micro birding er en måte å se på fugle. Man begrenser seg til et mindre område – det kan være en kommune, en matrikell eller en skog, hvor man undersøker og følger fuglelivet.

Hør en dansk podcast om hverdagsnaturens microbirding. Her får man god tips til hvordan man kan starte med å bli oppmerksom på sin nærnatur og hvordan komme i gang med å se på fugler, hvis man ikke kan det fra før.

Et annet ord for hverdagsnatur er nærnatur.

Micro birding er utbredt i Sverige

Jeg var på en fantastisk jakt… Fotojakt…
Alltid like spennende og fangsten blir studert nøye ved hjemkomsten…

Denne gangen var det Sørlig Høstlibelle (norsk) eller Almindelig Hedelibel eller Sympetrum vugatum på latin som var jaktofferet. Jeg tror i øvrig at den holdt like så mye øye med meg, som jeg med den…

Fra Foto 28 juli 2010

Rent fototeknisk er dette foto ikke i topp – ganske enkelt fordi øynene dens ikke er i fokus. Jeg skal prøve å lete gjennom de andre bildene for å finne en som har øynene i fokus.
Det er litt underlig at det er viktig når man fotografere insekter – at øynene er skarpe. Jeg tror det handler mer om oss mennesker og hvordan vi oppfatter bilder enn om selve fotoet. Men som dokumentasjonsfoto er dette helt OK.

Dette foto er blitt georeferert i etterkant. Men det ble tatt samtidig med at GPS’en gikk. Bildet er tatt i Mørkhule Bakke mellom Mosbjerg og Tolne i Nordjylland. Følg link til album.

Jeg har vært en tur på Mosbjerg Landbrugs- og landskabsmuseum – på foto- og GPS-jakt etter småkryp og planter, samt landskapsbilder. De georefererte foto er fotografert med Garmin GPSen.

Se bildene som lysbildeshow:

Kobling til album:

Foto Mosbjerg

Kart over hvor noen av bildene er tatt:

Vis Mosbjerg landbrugs- og landskabs museum og Eskær skov i et større kart

Mosbjerg Landbrugsmuseum - med kamera og GPS

Godt udstyret med GPS og kamera har jeg vært på morgentur på området til Mosbjerg landbrugsmuseum i Nordjylland.

Været var tåke og skiftende mellom lett småregn og tørt. Det var fortsatt litt snø hist og her etter de store snømengder som Nordjylland fikk denne vinteren. Det var mange småfugler og skrik og skrål overalt…

Med fokus på ekperimentering og uttesting av utstyret kom jeg frem til dette kart/foto-resultatet:
Vis Mosbjerg Landbrugsmuseum i et større kart

 

Gratis digitale natur-, vitenskapsbøker og -tidsskrifter

Det finnes en hel verden av tidsskrifter om natur og naturbøker, som ligger ute på Internett – helt gratis! De fleste av dem gamle – andre nye…
Jeg tar gjerne imot tips om andre gratis tilgjengelige naturbøker på Internettet.

 

Emne

Språk

Tittel

År

Forfatter

Geologi

Norsk

Geologi

1889

Archibald Geiki

Miljøvern

Norsk

Elver og vann : vern av norske vassdrag

 

Eie, Jon Arne m.fl.

Friluftsliv

Norsk

Friluftsliv året rundt: håndbok med praktiske tips og gode råd

 

Kristiansen

Biologi

Dansk

Biernes forplantning

 1859

Lumholt

Biologi

Dansk

En nyttig bog om bier

 1649

Hervigius

Biologi

Svensk

Fauna och Flora

1906-1932

 

Biologi

Svensk

Fjärilatlas

1916

 

Geologi

Svensk

Lärebok i geologien

1868

Bergstrand

Biologi

Svensk

Om Nordens vårväxter

 1895

Kjellmann

Geologi

Svensk

Om stenkol

 1872

Cleve

Biologi

Svensk

Om växternas blomning

 1875

Fries

Meteorologi

Svensk

Populär meteorologi

 1908

Timberg

Biologi

Svensk

Entomologisk Tidsskrift

 1880-

 

Biologi

Svensk

Atlas til naturriket

 1878

Sundström   

Biologi

Svensk

Bilder ur Nordens Flora

1917-1926

Lindman   

Biologi

Svensk

Skandinavisk fauna

 1824

Nilsson

Naturfoto

Engelsk

Digital Nature Photography

 2007

Gerlach & Gerlach

Biologi

Engelsk

Insects: Their Ways and Means of Living

 1930

Snodgrass

Biologi

Engelsk

The Origien of Species

 

Darwin

Kjemi

Engelsk

Water Structure and Science

 

Chaplin

Geologi

Engelsk

Physical Environment

 

 

Biologi

Engelsk

Insect Architecture Vol 1

Vol 2

 1830

 Rennie

Naturhistorie

Engelsk

Illustrations of Natural History

 1773

 Drury

  

 

Da jeg var barn adopterte vi en kråkeunge “Elvira Madigan” midlertidig – den ble sat ut etter noen ukers opphold i familien min. Kontakten med Elvira gjorde at da min sønn fant en kråkeunge – “Lille Kråke” - på bakken for noen år siden tok vi den i midlertidig adopsjon – den ble sendt tilbake til kråkeforeldrene etter et kort opphold hos vår familie.

At kråkefugler er smarte fant jeg ut av gjennom mitt kjennskap med “Elvira” og “Lille Kråke”. At de blir betraktet som skadedyr og irriterende av mange folk tyder også på at de er ganske smarte/tilpasningsdyktige.

Nå har forskere også bevist at de er det. Undersøkelsen er dog ikke om arten Kråke som mine to kråker var, men en av de andre arter i kråkefamilien - og utgangspunktet for utforskningenav fuglenes evner var en av Æsops fabler.

Men hva er Æsops fabler?

I Wikipedia sin forklaring er Æsops fabler dyrefortellinger fra det antikke Hellas for mer enn 2500 år siden. De fleste kjenner nok til historien om skildpadden og haren som springer om kapp, hvor den indbilske haren taper kappløpet. Den fabel som forskeren handler om en tørst kråke og en vannkanne. Du kan lese denne fabelen på svensk på Prosjekt Runeberg eller lese/lytte til den på engelsk på Project Gutenberg.

Se video om Kloke kråkefugler  YouTube og vurder selv om du syns den er smart eller ei.

Et annet eksempel på at kråker er smarte:

Jeg anbefaler videofilmen og “time-lapsen”(?)

“Snegle kjærlighet”

“Microcosmos / L’amour d’escargots”

Lav – interessant eller kjedelig?

Lav er ofte noe som de fleste mennesker – inklusiv folk som liker å ferdes i naturen – enten overser eller syns er uinteressant. Grunnen til dette er at de spennende historierne er gjemt og lite kjent – i all fall etter min mening. En annen grunn er at lav er vanskelig å bestemme til artsnivå. Men det kan gå bra likevel! Og være spennende!

Tilgjengelighet: Hele året

For de som er botanikk eller naturinteressert er det enn annen fordel med lav – lav er tilgjengelig hele året. De flyr ikke bort, gjemmer seg eller visner bort om vinteren, men de kan selvfølgelig være dekket med snø…

Denne tilgjengeligheten av lav året rundt har vært viktig før i tiden. Da det var om vinteren og tidlig vår sulten herget – da begrepet vårknipa overskygget tilværelsen for de mennesker som levde da.

De gode historierne om lav

For å få tak i de gode historierne om lav må først vi ut! Ta gjerne med kamera, ta bilder og gå tett på. Legg merke til mangfoldet – visste du at det var så mange forskjellige lav?

Hvis det er godt vær kan du ta med en god bestemmelsesbok om lav, men ellers kan du gjerne ta bildene med hjem for å bla i boka i fred og ro – og kanskje varme?

En god bok til bestemmelse av lav er “Norsk lavflora” skrevet av Håkon Holien og Tor Tønsberg.

Navnet som inngangport

Når laven er bestemt er navnet viktig. Men navnet er ikke interessant i seg selv men inngangsport til de gode natur- og kulturhistorier. Det latinske navnet gir tilgang på internasjonal informasjon og nasjonale navn gir mulighet for å få historier fra flere lande f.eks. mht bruk og anvendelse.

Dernest kommer vi til historiene…

  • Har laven vært brukt til noe før i tiden?
  • Blir den brukt i dag?
  • Er dens levevis spennende?

Disse informasjoner afhenger selvfølgelig av hvilken art man undersøker. Jeg skal komme tilbake til noen av de gode historiene om lav

150 år siden

I år er det 150 år siden Darwins evolusjonsteori ble født. Darwins teori er en teori som har stor betydning i vitenskapen – ikke minst innen biologi og geologi. En gammel og modern teori på samme tid.

Darwin og evolusjonsteorien i mediene

På grunn av feiringen vil det være mye mer i medierne om Darwins teori.

Dette er en blogg om naturformidling - formidling av natur og naturfag - herunder planter, dyr, naturfotografering, geologi, GIS, GPS, vær, kulturhistorie og menneskets opplevelse av og plass i naturen, samt eksperimenter innen realfag.
Om Hanne Madsen
Jeg er utdannet geolog og jobber som museumslektor. Jeg bor i Norge, men er dansk. På fritiden har jeg firmaet "Naturformidling Hanne Madsen". Her gjennom tilbyr jeg salg av naturfoto, ulike kurs, foredrag, artikler om natur samt guidet turer i både Norge og Danmark. Kontakt: hanne.madsen(at) naturformidling.com
Kalender
December 2017
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
Slideshow