Archive for the ‘Biologi’ Category
Jeg var på en fantastisk jakt… Fotojakt…
Alltid like spennende og fangsten blir studert nøye ved hjemkomsten…
Denne gangen var det Sørlig Høstlibelle (norsk) eller Almindelig Hedelibel eller Sympetrum vugatum på latin som var jaktofferet. Jeg tror i øvrig at den holdt like så mye øye med meg, som jeg med den…
![]() |
| Fra Foto 28 juli 2010 |
Rent fototeknisk er dette foto ikke i topp – ganske enkelt fordi øynene dens ikke er i fokus. Jeg skal prøve å lete gjennom de andre bildene for å finne en som har øynene i fokus.
Det er litt underlig at det er viktig når man fotografere insekter – at øynene er skarpe. Jeg tror det handler mer om oss mennesker og hvordan vi oppfatter bilder enn om selve fotoet. Men som dokumentasjonsfoto er dette helt OK.
Dette foto er blitt georeferert i etterkant. Men det ble tatt samtidig med at GPS’en gikk. Bildet er tatt i Mørkhule Bakke mellom Mosbjerg og Tolne i Nordjylland. Følg link til album.
Jeg har vært en tur på Mosbjerg Landbrugs- og landskabsmuseum – på foto- og GPS-jakt etter småkryp og planter, samt landskapsbilder. De georefererte foto er fotografert med Garmin GPSen.
Se bildene som lysbildeshow:
Kobling til album:
|
| Foto Mosbjerg |
Kart over hvor noen av bildene er tatt:
Vis Mosbjerg landbrugs- og landskabs museum og Eskær skov i et større kart
Godt udstyret med GPS og kamera har jeg vært på morgentur på området til Mosbjerg landbrugsmuseum i Nordjylland.
Været var tåke og skiftende mellom lett småregn og tørt. Det var fortsatt litt snø hist og her etter de store snømengder som Nordjylland fikk denne vinteren. Det var mange småfugler og skrik og skrål overalt…
Med fokus på ekperimentering og uttesting av utstyret kom jeg frem til dette kart/foto-resultatet:
Vis Mosbjerg Landbrugsmuseum i et større kart
Gratis digitale natur-, vitenskapsbøker og -tidsskrifter
|
Emne |
Språk |
Tittel |
År |
Forfatter |
|
Geologi |
Norsk |
1889 |
Archibald Geiki |
|
|
Miljøvern |
Norsk |
|
Eie, Jon Arne m.fl. |
|
|
Friluftsliv |
Norsk |
Friluftsliv året rundt: håndbok med praktiske tips og gode råd |
|
Kristiansen |
|
Biologi |
Dansk |
1859 |
Lumholt |
|
|
Biologi |
Dansk |
1649 |
Hervigius |
|
|
Biologi |
Svensk |
1906-1932 |
|
|
|
Biologi |
Svensk |
1916 |
|
|
|
Geologi |
Svensk |
1868 |
Bergstrand |
|
|
Biologi |
Svensk |
1895 |
Kjellmann |
|
|
Geologi |
Svensk |
1872 |
Cleve |
|
|
Biologi |
Svensk |
1875 |
Fries |
|
|
Meteorologi |
Svensk |
1908 |
Timberg |
|
|
Biologi |
Svensk |
1880- |
|
|
|
Biologi |
Svensk |
1878 |
Sundström |
|
|
Biologi |
Svensk |
1917-1926 |
Lindman |
|
|
Biologi |
Svensk |
1824 |
Nilsson |
|
|
Naturfoto |
Engelsk |
2007 |
Gerlach & Gerlach |
|
|
Biologi |
Engelsk |
1930 |
Snodgrass |
|
|
Biologi |
Engelsk |
|
Darwin |
|
|
Kjemi |
Engelsk |
|
Chaplin |
|
|
Geologi |
Engelsk |
|
|
|
|
Biologi |
Engelsk |
Insect Architecture Vol 1 |
1830 |
Rennie |
|
Naturhistorie |
Engelsk |
1773 |
Drury |
Da jeg var barn adopterte vi en kråkeunge “Elvira Madigan” midlertidig – den ble sat ut etter noen ukers opphold i familien min. Kontakten med Elvira gjorde at da min sønn fant en kråkeunge – “Lille Kråke” - på bakken for noen år siden tok vi den i midlertidig adopsjon – den ble sendt tilbake til kråkeforeldrene etter et kort opphold hos vår familie.
At kråkefugler er smarte fant jeg ut av gjennom mitt kjennskap med “Elvira” og “Lille Kråke”. At de blir betraktet som skadedyr og irriterende av mange folk tyder også på at de er ganske smarte/tilpasningsdyktige.
Nå har forskere også bevist at de er det. Undersøkelsen er dog ikke om arten Kråke som mine to kråker var, men en av de andre arter i kråkefamilien - og utgangspunktet for utforskningenav fuglenes evner var en av Æsops fabler.
Men hva er Æsops fabler?
I Wikipedia sin forklaring er Æsops fabler dyrefortellinger fra det antikke Hellas for mer enn 2500 år siden. De fleste kjenner nok til historien om skildpadden og haren som springer om kapp, hvor den indbilske haren taper kappløpet. Den fabel som forskeren handler om en tørst kråke og en vannkanne. Du kan lese denne fabelen på svensk på Prosjekt Runeberg eller lese/lytte til den på engelsk på Project Gutenberg.
Se video om Kloke kråkefugler YouTube og vurder selv om du syns den er smart eller ei.
Et annet eksempel på at kråker er smarte:
Jeg anbefaler videofilmen og “time-lapsen”(?)
“Snegle kjærlighet”
“Microcosmos / L’amour d’escargots”
Lav – interessant eller kjedelig?
Lav er ofte noe som de fleste mennesker – inklusiv folk som liker å ferdes i naturen – enten overser eller syns er uinteressant. Grunnen til dette er at de spennende historierne er gjemt og lite kjent – i all fall etter min mening. En annen grunn er at lav er vanskelig å bestemme til artsnivå. Men det kan gå bra likevel! Og være spennende!
Tilgjengelighet: Hele året
For de som er botanikk eller naturinteressert er det enn annen fordel med lav – lav er tilgjengelig hele året. De flyr ikke bort, gjemmer seg eller visner bort om vinteren, men de kan selvfølgelig være dekket med snø…
Denne tilgjengeligheten av lav året rundt har vært viktig før i tiden. Da det var om vinteren og tidlig vår sulten herget – da begrepet vårknipa overskygget tilværelsen for de mennesker som levde da.
De gode historierne om lav
For å få tak i de gode historierne om lav må først vi ut! Ta gjerne med kamera, ta bilder og gå tett på. Legg merke til mangfoldet – visste du at det var så mange forskjellige lav?
Hvis det er godt vær kan du ta med en god bestemmelsesbok om lav, men ellers kan du gjerne ta bildene med hjem for å bla i boka i fred og ro – og kanskje varme?
En god bok til bestemmelse av lav er “Norsk lavflora” skrevet av Håkon Holien og Tor Tønsberg.
Navnet som inngangport
Når laven er bestemt er navnet viktig. Men navnet er ikke interessant i seg selv men inngangsport til de gode natur- og kulturhistorier. Det latinske navnet gir tilgang på internasjonal informasjon og nasjonale navn gir mulighet for å få historier fra flere lande f.eks. mht bruk og anvendelse.
Dernest kommer vi til historiene…
- Har laven vært brukt til noe før i tiden?
- Blir den brukt i dag?
- Er dens levevis spennende?
Disse informasjoner afhenger selvfølgelig av hvilken art man undersøker. Jeg skal komme tilbake til noen av de gode historiene om lav
150 år siden
I år er det 150 år siden Darwins evolusjonsteori ble født. Darwins teori er en teori som har stor betydning i vitenskapen – ikke minst innen biologi og geologi. En gammel og modern teori på samme tid.
Darwin og evolusjonsteorien i mediene
På grunn av feiringen vil det være mye mer i medierne om Darwins teori.
- Dagbladet – mørk huds betydning.
- Dagbladet – det eldste fotsporet fra mennesker.
- Ingeniøren – skanning av Lucy

