Archive for the ‘Hverdagsnatur’ Category

Microbirding/micro birding er en måte å se på fugle. Man begrenser seg til et mindre område – det kan være en kommune, en matrikell eller en skog, hvor man undersøker og følger fuglelivet.

Hør en dansk podcast om hverdagsnaturens microbirding. Her får man god tips til hvordan man kan starte med å bli oppmerksom på sin nærnatur og hvordan komme i gang med å se på fugler, hvis man ikke kan det fra før.

Et annet ord for hverdagsnatur er nærnatur.

Micro birding er utbredt i Sverige

Jeg vet, at det ikke er det som ”man” gjør.

Jeg vet, at det ikke står i noen livsstilsartikler eller andre steder, som forteller deg hva du skal gjøre.

Jeg vet at det ikke er sådan mosjonister eller andre moderne brukere av naturen syns man skal bruke naturen til.
Men prøv det en gang, når solen skinner… Prøv det en dag når du er glad… eller lei deg… eller i et helt annet humør… Prøv det for å gi deg selv en pause… Prøv det på din neste tur ut i naturen… på stranden, i skogen, ved innsjøen – metoden kan brukes på stort sett alle biotoper…
Prøv å sette deg ned!
Og sitt der en stund…

Finn deg en tørr, gjerne solfylt, gjerne i le for vinden eller ly for regn, plass på bakken, hvor du kan sette deg. Legg gjerne en jakke som sitteunderlag.
Sett deg, så du sitter behagelig…
Og så… Hva så…?
Ingenting – det vil si – du gjør ingenting, du sitter bare og bruker dine sanser. Lukter og ser… Følger med rundt deg… La tankene fare der de vil hen og ser… Fordyper deg i det du ser… og undre deg over det du ser…
Dette er en fin måte å være i naturen – rolig, iakttakende, helsebringende, doven og kunnskapsbyggende.

Er du interessert i astronomi?

Det norske Nasjonalbiblioteket har gjort bøker tilgjengelige over Internett – også bøker med opphavsrett. De uten opphavsrett kan lastes ned som pdf-filer, men mange av de med opphavsrett kan leses på nettet i 2 ulike oppløsninger. Jeg har funnet noen av de nyere med opphavsrett, som jeg syns er gode innen fagfeltet astronomi. God fornøyelse!

Bøker om astronomi gratis tilgjengelig på Internett

Verdensrommet av Carole Stott og Clint Twist
Astronomihandboka av Knut B. Aarseth

Berenikes hår av  Alf Modvar

Fakta om rommet av Stuart Atkinson

Lærerveiledning

Damms store bok om universet av Heather Couper og Nigel Henbest

Sol og måne

Det første mennesket på månen av Barbara Hehner

Månen av Heather Couper og Nigel Henbest

Trusselen fra universet av Nils Petter Thuesen

Challenger – en organisert katastrofe av Claus Jensen

Grunnbok Fysikk 3FY

I forbindelse med videreutdanning i Geofagdidaktikk på Universitet i Oslo har jeg opprettet en blogg om Geotopen Ogna-Brusand, som jeg skal jobbe med i forbindelse med studiet på dette første modulet om Geotoper.

Bloggen “Geotopen Ogna-Brusand” vil være en blogg som beskriver prosessen i å utvikle opplegget rundt geotopen Ogna-Brusand. Både med hensyn til produkter, men ikke minst refleksjoner.

Ordet geotop kommer fra biologernes ord biotop. En geotop er et lokalitet hvor man kan undersøke ulike geologiske fenomener. Geotoper kan være alt fra spetakulære geologiske fenomener eller området rundt en skole eller ditt hjem. Altså “Hverdagsgeologi” eller “Hverdagsnatur“.

Geologi er rundt oss hele tiden – en undersøkelse av en geotop vil gi et bedre innblikk i og bevisstgjørelse av den geologien som er omkring oss.

Earthcaching er en fantastisk ting !

Eartchcaching er en fantastisk ting fordi det gir muligheten for å lage en lærerik, interaktiv og virtuell lokalitet ute! Det gir igjen uante muligheter for formell og uformel undervisning i geofag, men rummer også andre fagdisipliner som for eksempel biologi.

Hva er earthcacing egentlig?

Earthcaching er geocaching, men på på et “høyere” undervisningsnivå – Under besøket på lokaliteten skal de besøkende gjøre oppgaver, som de etterfølgende kan sende inn til utvikleren av lokaliteten. Det skal heller ikke være en boks eller skilt i forbindelse med Earthcaching – lokaliteten er helt “virtuell” – bare koordinater. Dette gjøre at muligehtene for utvikling av geocachelokaliteter kan la seg gjøre plasser hvor det ikke er ønsket å ha fysiske markeringer i terrenget.

Hvem lager Earthcache lokaliteter?

Det kan alle i prinsippet gjøre, men hvis de skal koples til det etablerte Earthcache nettverket må de oppfylle bestemte kriterier. Jeg har forsøkt å oversette reglene til norsk. Hvis du har noe å kommentere på oversettelsen – så er jeg veldig interesseret!

Vær varsom når du utvikler en Earthcache lokalitet – en ting som nemlig er viktig ved Earthcache lokaliteter - er at de skal etterlades som før besøket, derfor er det også viktig å velge lokaliteter som tåler et større besøkstrykk enn nåværende – hvis earthcache lokaliteten skulle gå hen og bli en suksess.

 Finne Earthcache lokaliteter

Da kan du gå inn på  earthcache.org, klikk på EarthCache Sites for Teachers i venstre meny, velg å vise 200 lokaliteter om gangen. Da vil Danmark være på side 6, Island på side 11, Norge på side 13 og Sverige på side 15. Langt de fleste av lokalitetene er fra USA, men det er også mange fra Canada, Tyskalnd og UK.

God fornøyelse!

Da jeg var barn adopterte vi en kråkeunge “Elvira Madigan” midlertidig – den ble sat ut etter noen ukers opphold i familien min. Kontakten med Elvira gjorde at da min sønn fant en kråkeunge – “Lille Kråke” - på bakken for noen år siden tok vi den i midlertidig adopsjon – den ble sendt tilbake til kråkeforeldrene etter et kort opphold hos vår familie.

At kråkefugler er smarte fant jeg ut av gjennom mitt kjennskap med “Elvira” og “Lille Kråke”. At de blir betraktet som skadedyr og irriterende av mange folk tyder også på at de er ganske smarte/tilpasningsdyktige.

Nå har forskere også bevist at de er det. Undersøkelsen er dog ikke om arten Kråke som mine to kråker var, men en av de andre arter i kråkefamilien - og utgangspunktet for utforskningenav fuglenes evner var en av Æsops fabler.

Men hva er Æsops fabler?

I Wikipedia sin forklaring er Æsops fabler dyrefortellinger fra det antikke Hellas for mer enn 2500 år siden. De fleste kjenner nok til historien om skildpadden og haren som springer om kapp, hvor den indbilske haren taper kappløpet. Den fabel som forskeren handler om en tørst kråke og en vannkanne. Du kan lese denne fabelen på svensk på Prosjekt Runeberg eller lese/lytte til den på engelsk på Project Gutenberg.

Se video om Kloke kråkefugler  YouTube og vurder selv om du syns den er smart eller ei.

Et annet eksempel på at kråker er smarte:

Hvor stein i balanse kommer fra

Jeg har forsøkt å finne ut hvor aktiviteten steinbalanse kommer fra. Det som jeg har funnet ut via Internett er at opphavet er en del av Zenbuddismen, men om det er korrekt, det er jeg usikker på.

Men stein i balanse skal også være en del av den opprinnelige kulturen til inuitter og på Hawaii.

Hvorfor er steinbalansering spennende?

Jeg syns at steinbalansering er spennende for det er enkelt, alle kan gjøre det (selv om ikke alle gør det) og aktiviteten er å gjøre noe motsatt. Jeg skal forsøke å forklare hva jeg mener… I modsatt rekkefølge…

Stein er noe av det mest solide som finnes i naturen – og alle erfarer fra de er helt små at stein faller ned – i luft og i vann – at tyngdekraften gjør seg gjeldende. Steinbalansering er å gå mod naturkraftene! Ikke på lang sikt – for da vil de alltid vinne, men på kort sikt – for en stund.

Alle kan lage steinbalansering hvis de ønsker det. De kan gjøre det med små stein – eller store stein. De kan gjøre det i hagen, på stranden, i skogen, på fjellet, i byen. Man kan bruke de stein som er på lokaliteten eller medbringe egne stein på for eksempel en markedsdag til oppvisning.

At kunst er enkelt, er etter min mening et positivt trekk. Enkel kunst er det mest attraktive. Jeg syns det er en fordel om kunst er folkelig – til for alle – i stedet for bare for en (selv-)utnevnt elite. Og steinbalansering har dette i seg!

Steinbalanse kunstnere

Det finnes flere steinbalanse kunstnere på Internett:

En av dem er Bill Dan – en indonesisk innvandrer i San Fransisco. Han er skulptør og performance kunstner.

Bill Dan sin offisielle hjemmeside

Film på Youtube om Bill Dan i aktivitet

Link om steinbalansering

Steinbalansering på Wikipedia

Chris Corrugan sin hjemmeside

Sikkerhet og steinbalansering

Jeg må komme innen om sikkerhet i forbindelse med steinbalansering. Jobber du med små stein, er sikkerhet ikke noe problem, men jobber du med store stein er det god praksis å ta bilde av skulpturen mens den balanserer for å ta den ned når du dra fra lokaliteten. Da vil hverken dyr eller mennesker komme til skade når steinene faller. For de vil falle! Tyngdekraften kommer ingen utenom!

Steinbalansering og etikk i naturen

Kunsten å ferdes i naturen og bruke den er også å etterlate den som da du kom. Legg steinene tilbake hvor du tok dem!

Jeg anbefaler videofilmen og “time-lapsen”(?)

“Snegle kjærlighet”

“Microcosmos / L’amour d’escargots”

Lav – interessant eller kjedelig?

Lav er ofte noe som de fleste mennesker – inklusiv folk som liker å ferdes i naturen – enten overser eller syns er uinteressant. Grunnen til dette er at de spennende historierne er gjemt og lite kjent – i all fall etter min mening. En annen grunn er at lav er vanskelig å bestemme til artsnivå. Men det kan gå bra likevel! Og være spennende!

Tilgjengelighet: Hele året

For de som er botanikk eller naturinteressert er det enn annen fordel med lav – lav er tilgjengelig hele året. De flyr ikke bort, gjemmer seg eller visner bort om vinteren, men de kan selvfølgelig være dekket med snø…

Denne tilgjengeligheten av lav året rundt har vært viktig før i tiden. Da det var om vinteren og tidlig vår sulten herget – da begrepet vårknipa overskygget tilværelsen for de mennesker som levde da.

De gode historierne om lav

For å få tak i de gode historierne om lav må først vi ut! Ta gjerne med kamera, ta bilder og gå tett på. Legg merke til mangfoldet – visste du at det var så mange forskjellige lav?

Hvis det er godt vær kan du ta med en god bestemmelsesbok om lav, men ellers kan du gjerne ta bildene med hjem for å bla i boka i fred og ro – og kanskje varme?

En god bok til bestemmelse av lav er “Norsk lavflora” skrevet av Håkon Holien og Tor Tønsberg.

Navnet som inngangport

Når laven er bestemt er navnet viktig. Men navnet er ikke interessant i seg selv men inngangsport til de gode natur- og kulturhistorier. Det latinske navnet gir tilgang på internasjonal informasjon og nasjonale navn gir mulighet for å få historier fra flere lande f.eks. mht bruk og anvendelse.

Dernest kommer vi til historiene…

  • Har laven vært brukt til noe før i tiden?
  • Blir den brukt i dag?
  • Er dens levevis spennende?

Disse informasjoner afhenger selvfølgelig av hvilken art man undersøker. Jeg skal komme tilbake til noen av de gode historiene om lav


Jeg var på kveldstur med hunden i går ved Frøylandsvannet. Er som alltid på fotojakt etter mønstre i naturen. Vind og bølger har vært harde ved vinterstandene til takrørene – og isen hadde fanget dem i et flott mønster…
Apropos takrør (Phragmites australis) – så er det mangel på takrør i Danmark – til taktekking – pga. at leveransene er blitt både dyrere og av dårligere kvalitet fra Polen. De dansk taktekkerne vil prøve ut forsøk med selv å dyrke elefantgress som erstatningsmateriale.
Les artikkel fra “Ingeniøren”.
Mer om elefantgress på Wikipedia
Dette er en blogg om naturformidling - formidling av natur og naturfag - herunder planter, dyr, naturfotografering, geologi, GIS, GPS, vær, kulturhistorie og menneskets opplevelse av og plass i naturen, samt eksperimenter innen realfag.
Om Hanne Madsen
Jeg er utdannet geolog og jobber som museumslektor. Jeg bor i Norge, men er dansk. På fritiden har jeg firmaet "Naturformidling Hanne Madsen". Her gjennom tilbyr jeg salg av naturfoto, ulike kurs, foredrag, artikler om natur samt guidet turer i både Norge og Danmark. Kontakt: hanne.madsen(at) naturformidling.com
Kalender
December 2017
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
Slideshow