Archive for the ‘Geologi’ Category

Geotopen Ogna-Brusand begynner å ta form. Var på tur der i dag for å få ta foto og oppdatere poster. Testet ut 2 ulike Garmin GPS’er – Garmin 60Cx og Garmin Oregon 550. 2 “generasjoner” med hver sine fordeler. Jeg kan i utgangspunktet best li 60Cx, men jeg tror det er fordi jeg behersker den best… Er begynt å like Oregon 550 bedre og bedre – er også fornøyd med bildene fra den. Men mangler ennå å kjenne den til bunns…

Trykk på de gule lokalitetsmerkene for å se bildene fra dem.

Kartet med poster, som kom ut av turen, kan du ser her:


Vis Geotop Ogna-Brusand i et større kart

I forbindelse med videreutdanning i Geofagdidaktikk på Universitet i Oslo har jeg opprettet en blogg om Geotopen Ogna-Brusand, som jeg skal jobbe med i forbindelse med studiet på dette første modulet om Geotoper.

Bloggen “Geotopen Ogna-Brusand” vil være en blogg som beskriver prosessen i å utvikle opplegget rundt geotopen Ogna-Brusand. Både med hensyn til produkter, men ikke minst refleksjoner.

Ordet geotop kommer fra biologernes ord biotop. En geotop er et lokalitet hvor man kan undersøke ulike geologiske fenomener. Geotoper kan være alt fra spetakulære geologiske fenomener eller området rundt en skole eller ditt hjem. Altså “Hverdagsgeologi” eller “Hverdagsnatur“.

Geologi er rundt oss hele tiden – en undersøkelse av en geotop vil gi et bedre innblikk i og bevisstgjørelse av den geologien som er omkring oss.

Earthcaching er en fantastisk ting !

Eartchcaching er en fantastisk ting fordi det gir muligheten for å lage en lærerik, interaktiv og virtuell lokalitet ute! Det gir igjen uante muligheter for formell og uformel undervisning i geofag, men rummer også andre fagdisipliner som for eksempel biologi.

Hva er earthcacing egentlig?

Earthcaching er geocaching, men på på et “høyere” undervisningsnivå – Under besøket på lokaliteten skal de besøkende gjøre oppgaver, som de etterfølgende kan sende inn til utvikleren av lokaliteten. Det skal heller ikke være en boks eller skilt i forbindelse med Earthcaching – lokaliteten er helt “virtuell” – bare koordinater. Dette gjøre at muligehtene for utvikling av geocachelokaliteter kan la seg gjøre plasser hvor det ikke er ønsket å ha fysiske markeringer i terrenget.

Hvem lager Earthcache lokaliteter?

Det kan alle i prinsippet gjøre, men hvis de skal koples til det etablerte Earthcache nettverket må de oppfylle bestemte kriterier. Jeg har forsøkt å oversette reglene til norsk. Hvis du har noe å kommentere på oversettelsen – så er jeg veldig interesseret!

Vær varsom når du utvikler en Earthcache lokalitet – en ting som nemlig er viktig ved Earthcache lokaliteter - er at de skal etterlades som før besøket, derfor er det også viktig å velge lokaliteter som tåler et større besøkstrykk enn nåværende – hvis earthcache lokaliteten skulle gå hen og bli en suksess.

 Finne Earthcache lokaliteter

Da kan du gå inn på  earthcache.org, klikk på EarthCache Sites for Teachers i venstre meny, velg å vise 200 lokaliteter om gangen. Da vil Danmark være på side 6, Island på side 11, Norge på side 13 og Sverige på side 15. Langt de fleste av lokalitetene er fra USA, men det er også mange fra Canada, Tyskalnd og UK.

God fornøyelse!

Hvor stein i balanse kommer fra

Jeg har forsøkt å finne ut hvor aktiviteten steinbalanse kommer fra. Det som jeg har funnet ut via Internett er at opphavet er en del av Zenbuddismen, men om det er korrekt, det er jeg usikker på.

Men stein i balanse skal også være en del av den opprinnelige kulturen til inuitter og på Hawaii.

Hvorfor er steinbalansering spennende?

Jeg syns at steinbalansering er spennende for det er enkelt, alle kan gjøre det (selv om ikke alle gør det) og aktiviteten er å gjøre noe motsatt. Jeg skal forsøke å forklare hva jeg mener… I modsatt rekkefølge…

Stein er noe av det mest solide som finnes i naturen – og alle erfarer fra de er helt små at stein faller ned – i luft og i vann – at tyngdekraften gjør seg gjeldende. Steinbalansering er å gå mod naturkraftene! Ikke på lang sikt – for da vil de alltid vinne, men på kort sikt – for en stund.

Alle kan lage steinbalansering hvis de ønsker det. De kan gjøre det med små stein – eller store stein. De kan gjøre det i hagen, på stranden, i skogen, på fjellet, i byen. Man kan bruke de stein som er på lokaliteten eller medbringe egne stein på for eksempel en markedsdag til oppvisning.

At kunst er enkelt, er etter min mening et positivt trekk. Enkel kunst er det mest attraktive. Jeg syns det er en fordel om kunst er folkelig – til for alle – i stedet for bare for en (selv-)utnevnt elite. Og steinbalansering har dette i seg!

Steinbalanse kunstnere

Det finnes flere steinbalanse kunstnere på Internett:

En av dem er Bill Dan – en indonesisk innvandrer i San Fransisco. Han er skulptør og performance kunstner.

Bill Dan sin offisielle hjemmeside

Film på Youtube om Bill Dan i aktivitet

Link om steinbalansering

Steinbalansering på Wikipedia

Chris Corrugan sin hjemmeside

Sikkerhet og steinbalansering

Jeg må komme innen om sikkerhet i forbindelse med steinbalansering. Jobber du med små stein, er sikkerhet ikke noe problem, men jobber du med store stein er det god praksis å ta bilde av skulpturen mens den balanserer for å ta den ned når du dra fra lokaliteten. Da vil hverken dyr eller mennesker komme til skade når steinene faller. For de vil falle! Tyngdekraften kommer ingen utenom!

Steinbalansering og etikk i naturen

Kunsten å ferdes i naturen og bruke den er også å etterlate den som da du kom. Legg steinene tilbake hvor du tok dem!

Darwins år 2009

Det er Darwinåret i år. Det å markere Darwin og hans teorier er fantastisk. Jeg tror ikke at det finnes en annen vitenskapelig teori som skaper så mye debat rundt omkring. Søk på evolusjon på nettet og du vil se polariseringen med en gang.

Geologisk vitenskaps formidling

At geologi blir formidlet ut til allmenheten syns jeg er framragende – men er alle formidlingsmetoder like brilliante? Hugg en hæl og klipp en tå. Når man skal formidle må du alltid forenkle, men den gode formidlingskunsten er å ikke forvrenge/fordreie.

“The Missing link”

“The Missing Link” er et apefossil fra Messel i Tyskland som i disse dagene blir formidlet  i mediene. Se artikkel fra Forskning.no. Frontfiguren er Jørn Hurum fra Naturhistorisk Museum i Oslo. Opplegget er nøye tilrettelagt og gir mange overskrifter: Aftenposten, Dagbladet, Politiken og Forskning.no – og kritiske reaksjoner. En av de mer interessante reaksjoner er en kronikk i Aftenposten av Mads Dahl Gjefsen.

Og flere kritiske røster kommer til f.eks. i Aftenposten

Før i tiden

Før foregikk naturformidling av geologi på geologiske museer, i skolesystemet eller folk hadde det som en hobby (stein- og mineralsamling).

Nå blir det mer og mer vanlig at få folk med ut for å se “geologien” i virkeligheten. Og dette er SÅ viktigt! For geologi må oppleves. Ut på tur!

Å oppdage geologien omkring deg

Det er så stor forskjell på å lese om et geologisk fenomen og så “oppdage” det. Følselsen av oppdagelse er viktig. Jeg husker første gang jeg så Andøys fjell: Dette var ikke norske fjell som vanlig – de var som spisse haitenner! Her hadde ingen is vært på lang tid.

Jeg tok hjem og fant ut at det var korrekt – det hadde ikke vært isdekke på Andøy under siste istid – den eneste plassen i Norge! Dette var MIN oppdagelse – også selvom det var oppdaget fra før…

Steinenes historie

Å kunne fortelle historien om en steins dannaelse uten å vite hva steinens navn. Alle stein har et navn, men problemet er at ofte må de bestemmes ved hjelp av tynnslip, hvilket man aldri har med på tur.

Tynnslip er en bit av steinen som er limt på et stykke glass, så er det blitt slipt veldig, veldig tynt. Så tynt at det kan bli gjennomlyst. Ved hjelp av polarisasjonsfiltre kan mineralene i steinen bestemmes og ut fra mineralsammensetningen kan steinen få et navn.

Men steins dannelseshistorie kan alltid fortelles i en enkel utgave ut i fra de 3 steingruppene:

  • Metamorfe bergarter – Omdannelsesbergarter
  • Magmatiske bergarter
  • Sedimentære bergarter

Så kan du se hvilken slags stein du har – så kan du fortelle dens historie!

150 år siden

I år er det 150 år siden Darwins evolusjonsteori ble født. Darwins teori er en teori som har stor betydning i vitenskapen – ikke minst innen biologi og geologi. En gammel og modern teori på samme tid.

Darwin og evolusjonsteorien i mediene

På grunn av feiringen vil det være mye mer i medierne om Darwins teori.

Snarlig udbrudd
Alt tyder på at vulkanen Redoubt snart går i utbrudd. Befolkning i den nærliggende byen Anchorage og geologer følger oppmerksomt med på hva som skjer.

Norske aviser følger også med:
Aftenposten 1. februar 09 med video
Aftenposten 30. januar 09

Du kan følge med på Redoubt vulkanen på et webkamera ved vulkanen.
Bildet under er et godt værs-bilde av Redoubt fra samme kilde.

Tværfaglig samarbeid
Geologer og metereologer samarbeider for å forutsi hvordan spredningen av vulkansk aske vil være.
Den 29. januar 09 ser forholdene ved et eventuelt udbrudd ut som nedstående. Askeskyen blir styrk av de aktuelle værforholdene – spesielt er vindstyrke og vindretning viktig. På bildet ser man at værforholdene den 29. januar ville ha stor betydning for en eventuell askesky over byen Anchorage.
Kilde



Vulkaner
På Edvard Munch sitt berømte bilde “Skriket” er det en fantastisk farget himmel som bakgrunn. Etter et vulkanutbrudd i Indonesien fra vulkanen Krak
atau i august 1883 var der gjennom flere år noen fantastiske solnedganger rundt om i hele verden på grunn av all det vulkanske støvet i atmosfæren. Det er blant annet med disse solnedganger som Munch beskriver angsten.

Vulkanen Redoubt

Siste gang Redoubt var i utbrudd var i 1989-1990. Da forstyrret askeskyen flytrafikken så langt borte som i Texas. Jo høyere opp i atmosfæren askeskyene kommer jo lengre sprer de seg.

Kilde til foto under.


På bildet under kan man se at det kommer en strøm av sølevann ut av siden på vulkanen.

Fotografiet er tatt av Hearther Bleick, AVO/USGS den 26. januar 09.

Kilde

Tungsand – en spennende eksperiment

Noen plasser kan du finne svart sand på stranden. Ofte er den så svart at mange tror at det er forurensing, men det er det ikke. Denne sanden er noe helt spesielt…

Tungsand består av sandkorn som har samme størrelse som den vanlige hvite sanden (kvartssand).Den hvite sanden består av kvarts (SiO2). Kvarts finner vi også i stein som flint (men da er det mikrokrystalinsk), i bergkrystall, i ametyst og røkkvarts (farget kvarts), samt i kvarsitt (bergart som bare består av kvarts). ungsand består av mørke mineraler som har en høyere vektfylle enn kvarts. Dette gjør at de oppfører seg anderledes en den hvite kvartsanden når bølgenes energi flytter rundt på sanden.Tungsanden avleires raskere enn kvartssand, f.eks.ned i bunden av bølgeribber.

Noen av mineralene i tungsanden har også andre egenskaper. Noen av dem, f.eks. magnetitt har magnetiske egenskaper. Så neste gang du ser svart sand på en strand fyller du posen som du hadde matpakken i med litt svart tungsand!
Når du kommer hjem la du posen stå åpen noen dager så sanden kan tørke. Når sanden er tør kan du begynne å eksperimentere: Lag en boks av papir og tape. Få tak i en magnet, gjerne en kjøleskapsmagnet. Pak eventuelt magneten inn i litt sølvfolie, så vil den ikke bli ødelagt av sand som sitter på den permanent (eller kjøleskapet når du er ferdig med å eksperimentere).
Nå plasere du magneten under papiret og har tungsanden opp i papirboksen. Kan du få noe av sanden til å flytte seg på “mystisk” vis?

Tungsand har noen plasser i verden stor økonomisk betydning fordi den finnes i så store mengder at den kan utnyttes som gruveindustri. Dette skjer i Australia.

Et link til et undervisningsopplegg med tungsand fra Naturhistorisk museum i Århus i Danmark:http://www.naturhistoriskmuseum.dk/skoletj/skoler/oceanodyssey/7-9/2007-7.pdf

Dette er en blogg om naturformidling - formidling av natur og naturfag - herunder planter, dyr, naturfotografering, geologi, GIS, GPS, vær, kulturhistorie og menneskets opplevelse av og plass i naturen, samt eksperimenter innen realfag.
Om Hanne Madsen
Jeg er utdannet geolog og jobber som museumslektor. Jeg bor i Norge, men er dansk. På fritiden har jeg firmaet "Naturformidling Hanne Madsen". Her gjennom tilbyr jeg salg av naturfoto, ulike kurs, foredrag, artikler om natur samt guidet turer i både Norge og Danmark. Kontakt: hanne.madsen(at) naturformidling.com
Kalender
December 2017
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
Slideshow