Naturformidling

I starten av året (burde være i slutten av året for å være ute i god tid…) er jeg alltid på jakt etter en kalender – jeg har nå funnet en fantastisk kalenderside, som jeg gjerne vil dele med andre:

www.dayweekyear.com

Her kan du lage måneds-, halvårs-, helårs-, foto-, sol- og månekalender. Alle kan tilpasse ditt lands helligdager og det er ulkike layout og farger du kan velge.

Og det beste: Alt er gratis, med unntak av utskriftene. Kan anbefales!

Jeg jobber med et prosjekt med “hands on” aktiviteter i astronomi og har lagt en astronomisk “nøkkel” om Jupiter.

Ideen stammer fra matte-nøkler – en metode til interaktiv ferdighetstrening. Kommersielle matte-nøkler kan finnes hos Edu-Nor.

Nøkler er hands on ferdighetstrening, en sjekk om elevene husker/ kan det de har lært tidligere. Fordelen ved nøklene er at elevene trener uten bruk av papir og blyant. Nøklene er veldig holdbare og kan brukes om og om igjen. Ved å ha flere nøkler på ulike nivåer er det lett å differensiere etter på ulike nivå. Nøklene er velegnet til bruk av en elev, men to personer kan godt sitte sammen og jobbe i lag.

Min erfaring med nøkler (i matematikk) er, at elevene syns det er fint å jobbe med hendene og ferdighetstreningen er ikke så stort et ork, som hvis det er med papir og blyant.

Har du lyst til å prøve Jupiternøkkelen? Gi gjerne tilbakemelding til hm[at]naturformidling.com!

Veiledning til fremstilling av ferdighetstreningsnøkler

Materialer:

• Mal med nøkkel
• Saks
• Lamineringsplast
• Lamineringsmaskin
• Hullemaskin
• Bomullsgarn 2,6 m

Gjør dette:

1. Print ut side 1 på malen (side 2 er de korrekte svarene).
2. Brett papiret til A5 – brett etter streken.
3. Klipp av kantene utenfor strekene på de tre sidene som ikke er brettet.
4. Laminer det sammenbrettet arket.
5. Klipp ca. 2-4 mm kan hele veien rundt arket.
6. Klipp ut hakkene på forsiden.
7. Klipp nederst et klipp ca 1 cm inn (ikke hakk som de andre). Dette skal brukes til å fastholde snoren når besvarelsen er ferdig.
8. Klipp alle hjørnerne runde – ellers kan man skjære seg på de skarpe plasthjørnerne.
9. Klipp hull med hullemaskin i øverste venstre hjørne.
10. Klipp en snor på 2,6 m.
11. Bind snoren fast til hullet.

Veiledning til bruk av ferdighetstreningsnøkler

1. Start med å sette snoren i første hakk i venstre side – den settes inn fra baksiden, så den stikker frem på forsiden.
2. Les spørsmålet og finn det korrekte svaret på høyre side – svaret er det som skal stå på linjen __.
3. Før snoren over til hakket med det korrekt svaret.
4. Før snoren videre rundt på baksiden til nr. 2 spørsmål.
5. Fortsett til alle spørsmålene er besvart.
6. Snu nøklen og se om svarene var korrekte. Hvis de er det vil snoren ligge opp på og følge de svarte linjene.

I forbindelse med videreutdanning i Geofagdidaktikk på Universitet i Oslo har jeg opprettet en blogg om Geotopen Ogna-Brusand, som jeg skal jobbe med i forbindelse med studiet på dette første modulet om Geotoper.

Bloggen “Geotopen Ogna-Brusand” vil være en blogg som beskriver prosessen i å utvikle opplegget rundt geotopen Ogna-Brusand. Både med hensyn til produkter, men ikke minst refleksjoner.

Ordet geotop kommer fra biologernes ord biotop. En geotop er et lokalitet hvor man kan undersøke ulike geologiske fenomener. Geotoper kan være alt fra spetakulære geologiske fenomener eller området rundt en skole eller ditt hjem. Altså “Hverdagsgeologi” eller “Hverdagsnatur“.

Geologi er rundt oss hele tiden – en undersøkelse av en geotop vil gi et bedre innblikk i og bevisstgjørelse av den geologien som er omkring oss.

Gratis digitale natur-, vitenskapsbøker og -tidsskrifter

Earthcaching er en fantastisk ting !

Eartchcaching er en fantastisk ting fordi det gir muligheten for å lage en lærerik, interaktiv og virtuell lokalitet ute! Det gir igjen uante muligheter for formell og uformel undervisning i geofag, men rummer også andre fagdisipliner som for eksempel biologi.

Hva er earthcacing egentlig?

Earthcaching er geocaching, men på på et “høyere” undervisningsnivå – Under besøket på lokaliteten skal de besøkende gjøre oppgaver, som de etterfølgende kan sende inn til utvikleren av lokaliteten. Det skal heller ikke være en boks eller skilt i forbindelse med Earthcaching – lokaliteten er helt “virtuell” – bare koordinater. Dette gjøre at muligehtene for utvikling av geocachelokaliteter kan la seg gjøre plasser hvor det ikke er ønsket å ha fysiske markeringer i terrenget.

Hvem lager Earthcache lokaliteter?

Det kan alle i prinsippet gjøre, men hvis de skal koples til det etablerte Earthcache nettverket må de oppfylle bestemte kriterier. Jeg har forsøkt å oversette reglene til norsk. Hvis du har noe å kommentere på oversettelsen – så er jeg veldig interesseret!

Vær varsom når du utvikler en Earthcache lokalitet – en ting som nemlig er viktig ved Earthcache lokaliteter - er at de skal etterlades som før besøket, derfor er det også viktig å velge lokaliteter som tåler et større besøkstrykk enn nåværende – hvis earthcache lokaliteten skulle gå hen og bli en suksess.

 Finne Earthcache lokaliteter

Da kan du gå inn på  earthcache.org, klikk på EarthCache Sites for Teachers i venstre meny, velg å vise 200 lokaliteter om gangen. Da vil Danmark være på side 6, Island på side 11, Norge på side 13 og Sverige på side 15. Langt de fleste av lokalitetene er fra USA, men det er også mange fra Canada, Tyskalnd og UK.

God fornøyelse!

Da jeg var barn adopterte vi en kråkeunge “Elvira Madigan” midlertidig – den ble sat ut etter noen ukers opphold i familien min. Kontakten med Elvira gjorde at da min sønn fant en kråkeunge – “Lille Kråke” - på bakken for noen år siden tok vi den i midlertidig adopsjon – den ble sendt tilbake til kråkeforeldrene etter et kort opphold hos vår familie.

At kråkefugler er smarte fant jeg ut av gjennom mitt kjennskap med “Elvira” og “Lille Kråke”. At de blir betraktet som skadedyr og irriterende av mange folk tyder også på at de er ganske smarte/tilpasningsdyktige.

Nå har forskere også bevist at de er det. Undersøkelsen er dog ikke om arten Kråke som mine to kråker var, men en av de andre arter i kråkefamilien - og utgangspunktet for utforskningenav fuglenes evner var en av Æsops fabler.

Men hva er Æsops fabler?

I Wikipedia sin forklaring er Æsops fabler dyrefortellinger fra det antikke Hellas for mer enn 2500 år siden. De fleste kjenner nok til historien om skildpadden og haren som springer om kapp, hvor den indbilske haren taper kappløpet. Den fabel som forskeren handler om en tørst kråke og en vannkanne. Du kan lese denne fabelen på svensk på Prosjekt Runeberg eller lese/lytte til den på engelsk på Project Gutenberg.

Se video om Kloke kråkefugler  YouTube og vurder selv om du syns den er smart eller ei.

Et annet eksempel på at kråker er smarte:

I morgen fejre Verden (les: USA) at mennesket (les: mannen) var på månen i 1969. De fleste nettaviser omtaler det. Flere nettaviser forteller at NASA har mistet sine originale videoer og Aftenposten forteller at russerne fortsatt er misundelige på amerikanerne… I den samme artikelen bruker de et berømt foto:

Mannen på månen - eller?

Det er nok det mest brukte foto i beskrivelsen av månelandingen- og derfor er det så viktigt med hensyn til troverdighet – og spesielt er det at Aftenposten bruker det akkurat i denne artikkelen, det syns jeg er spennende! Dette fotoet er nemlig ganske spennende i diskusjonen om amerikanene virkelig var på månen eller at det var et milliarddollar stort PR-stunt. Jeg vet at månelandingen var veldig politisk motivert, Kennedy sa i 1962 (tror jeg det var) at innen dette årtiet var ute ville frihetens banner veje på månen! Månelandingen ble gjennomført uten noen problemer i sommeren 1969… Her 40 år etter faller det fortsatt ting av de fartøyer som blir sendt opp – altså fulle av feil og problemer… og de skal ikke engang så langt op.

Jeg er ikke til de store konspirasjonsteoriene – faktisk syns jeg at mange amerikanske konspirasjonsfolk i USA overdriver – de og! Men det er noen ubesvarte spørsmål som jeg syns det aldri er blitt gitt ordentlige svar på:

• Tilbake til fotoet som var i Dagbladet i dag – hvorfor er pinnen til flagget ikke satt ned i bakken, men svever et stykke over? Hvorfor er det tydelige skygger fra landingsfartøyet og astronauten mot høyre, mens skyggen til flagget vender mot venstre – har månen en sol mer enn vi har på jorden? Eller er det noen som har fusket med dette fotoet?
• Det fortelles at de tok over 10.000 foto med Hasselbladkameraene deres, det er mange foto med manuelle kameraer på så kort tid – gjorde de ikke annet enn å ta bilder mens de var der? Er det fysisk muligt selv uten astronautdrakter å ta så mange foto på så kort tid?
• Man ønsker i fremtiden at bruke månen som mellomstasjon til reiser til Mars, men de største forhindringer er månestøvet (finkornet, ikke avrundet fine partikler som trenger inn overalt) og strålingen fra verdensrommet. Hvorfor var månestøv og stråling ikke noe problem i 1969? De som vil overbevise meg sier at det er fordi teknikken var så primitiv dengang i forhold til i dag – vil det si at vi ikke ville kunne løse støv- og strålingsproblemer etter 40 års mer forskning?
• Og det siste spørsmålet – hvorfor har mannen ikke vært på månen siden begynnelsen av 1970-årene?

Nei, jeg lurer bare jeg…

Hvor stein i balanse kommer fra

Jeg har forsøkt å finne ut hvor aktiviteten steinbalanse kommer fra. Det som jeg har funnet ut via Internett er at opphavet er en del av Zenbuddismen, men om det er korrekt, det er jeg usikker på.

Men stein i balanse skal også være en del av den opprinnelige kulturen til inuitter og på Hawaii.

Hvorfor er steinbalansering spennende?

Jeg syns at steinbalansering er spennende for det er enkelt, alle kan gjøre det (selv om ikke alle gør det) og aktiviteten er å gjøre noe motsatt. Jeg skal forsøke å forklare hva jeg mener… I modsatt rekkefølge…

Stein er noe av det mest solide som finnes i naturen – og alle erfarer fra de er helt små at stein faller ned – i luft og i vann – at tyngdekraften gjør seg gjeldende. Steinbalansering er å gå mod naturkraftene! Ikke på lang sikt – for da vil de alltid vinne, men på kort sikt – for en stund.

Alle kan lage steinbalansering hvis de ønsker det. De kan gjøre det med små stein – eller store stein. De kan gjøre det i hagen, på stranden, i skogen, på fjellet, i byen. Man kan bruke de stein som er på lokaliteten eller medbringe egne stein på for eksempel en markedsdag til oppvisning.

At kunst er enkelt, er etter min mening et positivt trekk. Enkel kunst er det mest attraktive. Jeg syns det er en fordel om kunst er folkelig – til for alle – i stedet for bare for en (selv-)utnevnt elite. Og steinbalansering har dette i seg!

Steinbalanse kunstnere

Det finnes flere steinbalanse kunstnere på Internett:

En av dem er Bill Dan – en indonesisk innvandrer i San Fransisco. Han er skulptør og performance kunstner.

Bill Dan sin offisielle hjemmeside

Film på Youtube om Bill Dan i aktivitet

Link om steinbalansering

Steinbalansering på Wikipedia

Chris Corrugan sin hjemmeside

Sikkerhet og steinbalansering

Jeg må komme innen om sikkerhet i forbindelse med steinbalansering. Jobber du med små stein, er sikkerhet ikke noe problem, men jobber du med store stein er det god praksis å ta bilde av skulpturen mens den balanserer for å ta den ned når du dra fra lokaliteten. Da vil hverken dyr eller mennesker komme til skade når steinene faller. For de vil falle! Tyngdekraften kommer ingen utenom!

Steinbalansering og etikk i naturen

Kunsten å ferdes i naturen og bruke den er også å etterlate den som da du kom. Legg steinene tilbake hvor du tok dem!

Darwins år 2009

Det er Darwinåret i år. Det å markere Darwin og hans teorier er fantastisk. Jeg tror ikke at det finnes en annen vitenskapelig teori som skaper så mye debat rundt omkring. Søk på evolusjon på nettet og du vil se polariseringen med en gang.

Geologisk vitenskaps formidling

At geologi blir formidlet ut til allmenheten syns jeg er framragende – men er alle formidlingsmetoder like brilliante? Hugg en hæl og klipp en tå. Når man skal formidle må du alltid forenkle, men den gode formidlingskunsten er å ikke forvrenge/fordreie.

“The Missing link”

“The Missing Link” er et apefossil fra Messel i Tyskland som i disse dagene blir formidlet  i mediene. Se artikkel fra Forskning.no. Frontfiguren er Jørn Hurum fra Naturhistorisk Museum i Oslo. Opplegget er nøye tilrettelagt og gir mange overskrifter: Aftenposten, Dagbladet, Politiken og Forskning.no – og kritiske reaksjoner. En av de mer interessante reaksjoner er en kronikk i Aftenposten av Mads Dahl Gjefsen.

Og flere kritiske røster kommer til f.eks. i Aftenposten

Jeg anbefaler videofilmen og “time-lapsen”(?)

“Snegle kjærlighet”

“Microcosmos / L’amour d’escargots”