Foto: Kanal Hjørring

 

Jeg vil gjerne bidra med noe av det som jeg kan til lokalsamfunnet i Mosbjerg i Vendsyssel, hvor jeg  har et hus.

Mitt bidrag i år har vært en astronomidag på Vendsyssel Historiske Museum sin avdeling i Mosbjerg, hvor jeg var med til en astronomidag med aktiviteter og stjernetelt (mobilt planetarium).

Dagen etter satte vi opp planetariet på Vendsyssel Friskole, hvor alle elever på skolen i løpet av 2 dager fikk sett og hørt om den mobile stjernehimmelen. De minste elevene lagde sugerørsraketter og de større elevene lagde stjernekart, begge aktiviteter har jeg kjennskap til gjennom min jobb på vitensenter.

Det var noen gode dager – kjekt å lære noen flere folk å kjenne i Mosbjerg.

Kanal Hjørring kom forbi og fikk intervju.

Jeg er skuffet… Skuffet over det, som jeg oppfatter som liberalistisk tankegang – at det gjennomsyrer vårt samfunn. Jeg er lei av at – kan vi kalle det “sportsånd” eller “konkurranseånd” – sprer seg i alle retninger i vårt samfunn uten at det blir sagt stopp.

Jeg syns at det er mange eksempler på at vi går feil vei. Jeg skal komme med noen påstander ut i fra det som er i min interesseverden.

Den siste nye eksempel på denne forfeilede jakt på prestisje er naturfotografen Terje Hellesø, som er gått den veien som dopingmisbrukere i sporten har gått i årevis. Nemlig gjennom juksing for å være på topp. Noe som ikke bare går ut over ham selv. Det setter troverdigheten på spill til alle naturfotografer. Og han er ikke det eneste eksempel – andre naturfotografer er tatt på fersken før ham. I 2009 ble f.eks. den spanske naturfotografen Jose Luis Rodriguez tatt for fotomanipulering i villedende grad.

Og hva får så æret og beundret naturfotografer ut av å jukse. Berømmelse og vinnere i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale fotokonkurranser? Om å være den beste naturfotografen?

Min påstand er at konkurranse om å være best skaper kultur for juksing. Der hvor mennesker blir fremhevet som særlige gode. Dette skjer i forskning – jevnfør saken i Danmark om Milena Penkowa.

Og i forskningens verden er dette ikke enkelttilfeller, men en kultur – en konkurranseutsatt kultur – basert på den liberalistiske tanke at konkurranse gir kvalitet. Dette en side av hverdagen i skoler og innen forskning. Kanskje det er direkte motsatt? Kanskje konkurranse gir juks, og at samarbeid gir kvalitet og kontroll med både hverandre og resultatene?

Selv i grunnskolen er dette utpreget – hva er ellers ukentlige tester i barneskolen og skolerangering etter resultater fra de nasjonale prøvene ellers? Kvalitet er ikke alltid kvantitet. Og konkurranser/nasjonale prøver, dokumentasjonen av dem og forberedelserne dertil tar verdifull læringstid.

De senere årene har næringslivet og myndigheter/statsstøttet organisasjoner gått sterkt inn for å øke rekrutteringen til naturfagene via forskjellige initiativer. Der i blant ved flere konkurranser. Men blir man glad og interessert i naturfag når man har tapt i Energikampen på TV?  (Mange andre naturfaglige konkurranser kunne nevnes her).
Mitt svar er et stort rungende NEI. Naturfagene blir man glad i ved gode opplevelser, fordypelse, mestringsfølelse og samarbeid.

Survival of the fittest”  eller “Den sterkeste overlever” blir ofte trukket frem som et biologisk/evolusjonistisk argument for den frie konkurranse, men de fleste overser at symbiosen (les: samarbeid) er en like så stor biologisk/evolusjonistisk suksess. Tenk på lav, som er to organismer, som sammen kan leve av sollys og regnvann på en steins overflate.

I sporten er det bare én som vinner og resten er ikke gode nok.

Jeg kunne ønske meg et samfunn, hvor målet er at mange er flinke og at de flinke samarbeider. Hvor man løfter i flokk.

Og hvor et foto av en marihøne kan være bra…

Tross at kvinner har stor fremgang i skolesystemet fra grunnskolen til universitet, så er de nesten helt fraværende innen de tekniske fagene – fag som er viktige for vårt samfunns fremtid.

“Lykkelig i nørdland” er skrevet av Dorthe Toft – journalisten som avslørte Stein Bagger. Boken er gratis (og på dansk) og kan nedlastes på Gyldendal.

I avisen Ingeniøren er det er en omtale av boken.

Microbirding/micro birding er en måte å se på fugle. Man begrenser seg til et mindre område – det kan være en kommune, en matrikell eller en skog, hvor man undersøker og følger fuglelivet.

Hør en dansk podcast om hverdagsnaturens microbirding. Her får man god tips til hvordan man kan starte med å bli oppmerksom på sin nærnatur og hvordan komme i gang med å se på fugler, hvis man ikke kan det fra før.

Et annet ord for hverdagsnatur er nærnatur.

Micro birding er utbredt i Sverige

Jeg var på en fantastisk jakt… Fotojakt…
Alltid like spennende og fangsten blir studert nøye ved hjemkomsten…

Denne gangen var det Sørlig Høstlibelle (norsk) eller Almindelig Hedelibel eller Sympetrum vugatum på latin som var jaktofferet. Jeg tror i øvrig at den holdt like så mye øye med meg, som jeg med den…

Fra Foto 28 juli 2010

Rent fototeknisk er dette foto ikke i topp – ganske enkelt fordi øynene dens ikke er i fokus. Jeg skal prøve å lete gjennom de andre bildene for å finne en som har øynene i fokus.
Det er litt underlig at det er viktig når man fotografere insekter – at øynene er skarpe. Jeg tror det handler mer om oss mennesker og hvordan vi oppfatter bilder enn om selve fotoet. Men som dokumentasjonsfoto er dette helt OK.

Dette foto er blitt georeferert i etterkant. Men det ble tatt samtidig med at GPS’en gikk. Bildet er tatt i Mørkhule Bakke mellom Mosbjerg og Tolne i Nordjylland. Følg link til album.

Jeg har vært en tur på Mosbjerg Landbrugs- og landskabsmuseum – på foto- og GPS-jakt etter småkryp og planter, samt landskapsbilder. De georefererte foto er fotografert med Garmin GPSen.

Se bildene som lysbildeshow:

Kobling til album:

Foto Mosbjerg

Kart over hvor noen av bildene er tatt:

Vis Mosbjerg landbrugs- og landskabs museum og Eskær skov i et større kart

Nedstående er en interaktiv animasjon som viser lysets spekter – både de bølgelengder som er synlige for oss mennesker og de somvi ikke kan se.

Det er både et lett emne og et vanskelig emne å formidle på samme tidspunkt. Dels er det begripelig, når vi snakker om det – for oss – synlige lyset, men emnet er vanskelig når den for oss ikke-synlige lyset skal formidles. Hvordan formidle noe man ikke kan se eller ta på?

Jeg tror at en formidlingsmetode er å knytte det for oss usynlige lyset opp mot den viten som elevene har fra hverdagen, og som de har opplevd på egen kropp en varm sommerdag, ved mikrobølgeovnen, på diskoteket/festen og advarslene på fjell og sjø i påskeferien.

Men animasjoner kan også være en hjelp til forståelse og repetisjon av forståelsen…

Flytt på en av spakene og observer hva som skjer… Eller skriv inn et tall i en av boksene…

Opphav / bruksrett :

Creative Commons license icon Nasjonal Digital Læringsarena

Jeg vet, at det ikke er det som ”man” gjør.

Jeg vet, at det ikke står i noen livsstilsartikler eller andre steder, som forteller deg hva du skal gjøre.

Jeg vet at det ikke er sådan mosjonister eller andre moderne brukere av naturen syns man skal bruke naturen til.
Men prøv det en gang, når solen skinner… Prøv det en dag når du er glad… eller lei deg… eller i et helt annet humør… Prøv det for å gi deg selv en pause… Prøv det på din neste tur ut i naturen… på stranden, i skogen, ved innsjøen – metoden kan brukes på stort sett alle biotoper…
Prøv å sette deg ned!
Og sitt der en stund…

Finn deg en tørr, gjerne solfylt, gjerne i le for vinden eller ly for regn, plass på bakken, hvor du kan sette deg. Legg gjerne en jakke som sitteunderlag.
Sett deg, så du sitter behagelig…
Og så… Hva så…?
Ingenting – det vil si – du gjør ingenting, du sitter bare og bruker dine sanser. Lukter og ser… Følger med rundt deg… La tankene fare der de vil hen og ser… Fordyper deg i det du ser… og undre deg over det du ser…
Dette er en fin måte å være i naturen – rolig, iakttakende, helsebringende, doven og kunnskapsbyggende.

Geotopen Ogna-Brusand begynner å ta form. Var på tur der i dag for å få ta foto og oppdatere poster. Testet ut 2 ulike Garmin GPS’er – Garmin 60Cx og Garmin Oregon 550. 2 “generasjoner” med hver sine fordeler. Jeg kan i utgangspunktet best li 60Cx, men jeg tror det er fordi jeg behersker den best… Er begynt å like Oregon 550 bedre og bedre – er også fornøyd med bildene fra den. Men mangler ennå å kjenne den til bunns…

Trykk på de gule lokalitetsmerkene for å se bildene fra dem.

Kartet med poster, som kom ut av turen, kan du ser her:


Vis Geotop Ogna-Brusand i et større kart

Mosbjerg Landbrugsmuseum - med kamera og GPS

Godt udstyret med GPS og kamera har jeg vært på morgentur på området til Mosbjerg landbrugsmuseum i Nordjylland.

Været var tåke og skiftende mellom lett småregn og tørt. Det var fortsatt litt snø hist og her etter de store snømengder som Nordjylland fikk denne vinteren. Det var mange småfugler og skrik og skrål overalt…

Med fokus på ekperimentering og uttesting av utstyret kom jeg frem til dette kart/foto-resultatet:
Vis Mosbjerg Landbrugsmuseum i et større kart

Dette er en blogg om naturformidling - formidling av natur og naturfag - herunder planter, dyr, naturfotografering, geologi, GIS, GPS, vær, kulturhistorie og menneskets opplevelse av og plass i naturen, samt eksperimenter innen realfag.
Om Hanne Madsen
Jeg er utdannet geolog og jobber som museumslektor. Jeg bor i Norge, men er dansk. På fritiden har jeg firmaet "Naturformidling Hanne Madsen". Her gjennom tilbyr jeg salg av naturfoto, ulike kurs, foredrag, artikler om natur samt guidet turer i både Norge og Danmark. Kontakt: hanne.madsen(at) naturformidling.com
Kalender
December 2017
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
Slideshow